Forutså ikke eksplosjon av privat legemiddelimport

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) opprettet en arbeidsgruppe i 2006 for å se på ulike problemstillinger rundt netthandel av legemidler. Resultatet ble en innføring av 18-års aldersgrense for kjøp av legemidler ved forsendelse fra utlandet.

Én grunn til at ytterligere tiltak ikke ble iverksatt, var at problemet med netthandelen av legemidler ble vurdert som for lite omfattende. Netthandelen eksploderte imidlertid de neste årene. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kjøpte omtrent fire ganger så mange nordmenn legemidler på internett i 2012, sammenlignet med 2009.

En publikasjon fra SSB viser nemlig at ca. 50.000 nordmenn i 2009 hadde kjøpt legemidler på nett det siste året. En undersøkelse fra andre kvartal 2012 viser at tallet hadde økt til 190.000 nordmenn.

Da arbeidsgruppen ble opprettet i 2006, viste tall fra SSB at tilnærmet null prosent av befolkningen hadde kjøpt legemidler på nett.

TIDSLINJE: Hvordan lovprosessen har utviklet seg.

– Regjeringen har fulgt utviklingen

Statens legemiddelverk fastslår at de ikke har kontroll over innholdet i legemidler, som selges og importeres fra utlandet.

Et lovendringsforslag, som skal bekjempe privatimporten av legemidler, ble sendt på høring i 2012. Det forventes å bli lagt fram for Stortinget i løpet av 2013. Statssekretær i Helse og omsorgsdepartementet Nina Tangnæs Grønvold (Ap) sier at regjeringen har fulgt utviklingen nøye.

– Vi har iverksatt nødvendige forslag til lovbestemmelser på det tidspunktet vi har ment at privatimport av falske legemidler har blitt en trussel mot folkehelsen. Det er farlig fordi omtrent halvparten av legemidlene som selges på denne måten, er forfalskninger, og dette utgjør en helsefare, sier statssekretær Tangnæs Grønvold.

Det er blant annet foreslått å forby privatpersoners adgang til å importere reseptbelagte legemidler ved forsendelse fra utlandet.

Legene ønsket totalforbud i 2007

Totalforbudet mot privatimport av reseptbelagte legemidler har vært diskutert tidligere.

Da arbeidsgruppens rapport ble sendt ut på høring i 2007, etterlyste Den norske legeforeningen, ved daværende generalsekretær Terje Vigen, mer omfattende tiltak enn en aldersgrense.

– Det er synd at forbudet kommer så sent. En del komplikasjoner for enkeltpersoner kunne kanskje vært unngått hvis dette hadde blitt vedtatt for fem år siden. Å innføre et slikt forbud er et skritt i riktig retning,  men vi får se gjennom antall beslag i tollen om det er tilstrekkelig, sier Vigen.

Også tidligere på 2000-tallet ble ytterligere tiltak etterlyst, den gangen av daværende tolldirektør Marit Wiig. Dette var noe av det første hun tok opp i mediene da hun ble tilsatt.

– Jeg opplevde det som en sentral problemstilling fra dag én i Tollvesenet, og jeg husker det veldig godt. Det var akkurat problematikken rundt ulovlig innførsel, og at man hadde kjøpt legemidler over nettet. Allerede den gangen uttrykte jeg en generell bekymring i et folkehelseperspektiv, forteller Wiig.

– Viser økningen at lovverket ikke er strengt nok?

– Ja, at det ikke er ulovlig å bruke disse legemidlene, tror jeg har gjort noe med folks bevissthet, sier Wiig.

LES OGSÅ:

– Jeg brukte det for å gå ned i vekt

Frustrert over mangel på hjemmel

I lovforslaget, som nå er under behandling, er det også foreslått å gi tollmyndighetene hjemmel til å destruere og beslaglegge illegale legemidler.

Etter dagens lovverk må Tollvesenet politianmelde forholdet hvis de skal beslaglegge eller destruere legemidler. Ifølge Tollvesenet blir mindre mengder av legemidler sjeldent anmeldt. I stedet blir legemidlene derfor sendt i retur til avsender.

I 2010 sendte Toll- og avgiftsdirektoratet et brev til Statens legemiddelverk, hvor de fortalte at de var ”svært frustrerte” over at legemidler som returneres til utlandet, dukker opp igjen i tollkontrollen. Det er en del av bakgrunnen for lovforslaget som nå er under behandling.

Jon Aspelund, kontorsjef på Alnabru tollstasjon i Oslo, forteller at mangelen på hjemmel har vært problematisk.

– Til slutt kan legemidlene lykkes i å komme fram, og det er selvfølgelig et problem. Derfor blir vi veldig glade om vi får denne hjemmelen, sier Aspelund.

Hør hva Aspelund sier om frustrasjonen i tollen:

LES OGSÅ:

Registrerer med det blotte øyet

Høyre ønsker raskere prosess

Lederen i helsekomitéen på Stortinget, Bent Høie (H), har engasjert seg i saken om destruksjonshjemmelen. I februar 2012 sendte han inn et spørsmål til skriftlig besvarelse om denne hjemmelen. Daværende Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) understreket i sitt svar viktigheten av å få på plass en slik hjemmel.

– Jeg legger opp til en prosess med sikte på at et lovforslag skal kunne fremmes for Stortinget i løpet av høsten 2012, skrev Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Høie synes det er beklagelig at lovforslaget fortsatt ikke har blitt lagt fram for Stortinget.

– Det er synd, da dette er et behov som allerede eksisterer, og som det egentlig er enighet om. Vårt ønske har vært en rask prosess, med mål om ikrafttredelse 1.1.2013. Regjeringen har selv sagt de ville legge frem et forslag for Stortinget i 2012, skriver Høie i en e-post til Journalen.

Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold sier at dette ikke handler om politisk stopp.

– Tidligere helse- og omsorgsminister Strøm-Erichsen var veldig klar på at en lovendringsprosess tar tid, men at det var et mål om å legge frem et lovforslag for Stortinget i 2012. Utformingen av høringsforslaget tok imidlertid tid, blant annet på grunn av juridiske vurderinger i lys av EØS-avtalens prinsipper. Regjeringen vil fremme en lovproposisjon for Stortinget så snart det lar seg gjøre, sier Tangnæs Grønvold.

LES MER HER:

 Slanke- og potensmidler dominerer tollen

Vi kjøper produkter ingen har kontroll på