Godkjenner alle kostnadssprekker

I Vegvesenet og Jernbaneverkets lokaler jobbes det hardt med å finne ut hva et prosjekt kommer til å koste. På den måten skal politikere kunne komme til en godt informert avgjørelse.

Men når et samferdselsprosjekt først er vedtatt i Stortinget, spiller det ikke så stor rolle om man klarer å holde seg til budsjettet. Politikere er nemlig veldig rause med å bevilge penger til kostnadsøkninger.

- Har det noen gang blitt nektet midler til kostnadsøkning?

- Nei, det kan jeg ikke huske, svarer leder for transportkomiteen på Stortinget, Knut Arild Hareide (Krf).PolitikerKnut Arild Hareide (Krf) er én av flere politikere som aldri har sagt nei til kostnadsøkning. Foto: Flickr/Trondheim Havn

Han er ikke alene. Heller ikke hans kollega i komiteen, Øyvind Halleraker (H), eller tidligere medlem Per Sandberg (Frp), kan huske at et påbegynt prosjekt har blitt nektet en kostnadsøkning.

- Ingen påbegynte vegprosjekter er blitt stoppet i Stortinget på grunn av kostnadsendringer, bekrefter seniorrådgiver i Samferdselsdepartementet, Edvard Andersen.

Alt fullføres

Politikere har mulighet til å stoppe et prosjekt. Alt man trenger å gjøre er å stoppe bevilgningene til prosjektet. Men hvilken politiker har lyst til å stoppe når halve tunellen er sprengt ut?

Politikernes vilje til å akseptere kostnadsøkninger viser at de ikke er bekymret for at fagetatene kan gå over budsjett uten store konsekvenser. Så lenge et prosjekt er påbegynt blir det fullført - uansett pris.

- Er norske politikere for pysete til å stoppe et påbegynt prosjekt som viser seg å koste mye mer enn antatt?

- Nei, sier komitéleder Hareide.

Hallgeir Langeland (SV) tror ikke politikere bryr seg så mye om kostnadssprekker på veiprosjekter.

- Frykten for overskridelser er lav så lenge det er snakk om bompengeprosjekter. Andelen veier som finansieres av bompenger er økende, og da er det jo ikke staten som taper pengene, sier han.

Vegvesenet bestrider Langelands uttalelser. Avtalen med bompengeselskapene er at det offentlige må ta regningen ved sprekk, sier de.

Fem prosjekter over maksgrense

Når Stortinget vedtar å gjennomføre et veiprosjekt godkjenner de en styringsramme og en kostnadsramme. Styringsrammen er det man forventer at prosjektet kommer til å koste, mens kostnadsrammen er det maksimale Vegvesenet har lov til å bruke.

Hvis Vegvesenet tror utgiftene kommer til å bli høyere enn kostnadsrammen, må de be om tillatelse fra Stortinget.

Av de 18 strekningene Journalen har studert, har fem prosjekter gått over sin opprinnelige maksgrense. Disse prosjektene fikk godkjent en kostnadsøkning, men alle problemene stoppet ikke der.

E16 Wøyen-Bjørum klarte ikke å holde seg innenfor den justerte kostnadsrammen heller. Ifølge tidligere prosjektleder på strekningen, Knut Gløersen, fikk prosjektet tilleggsfinansiering på 60 millioner kroner både i 2008 og i 2009.

Til slutt endte prosjektet med å koste 300 millioner kroner mer enn planlagt.

Forsker Torbjørn Aass ved NTNU har funnet ut at 20 prosent av alle store offentlige prosjekter går over kostnadsrammen.

Les mer om Torbjørn Aass’ forskning.

Sen varsling

Når Vegvesenet innser at man kommer til å gå over kostnadsrammen skal Stortinget varsles så fort som mulig. Det er ikke alltid det skjer. På E6-prosjektet Hovinmoen-Dal og Skaberud-Kolomoen ble Stortinget orientert om kostnadssprekken på høsten 2010.

Men allerede i årsrapporten for 2008 trodde Vegvesenet kostnaden ville bli 1488 millioner 2008-kroner - noe som er omtrent 100 millioner kroner mer enn kostnadsrammen Stortinget godkjente året før.

Journalen har ikke lykkes i å få en kommentar fra Vegvesenet om dette.

Låner fra hverandre

Statsbudsjettet er hovedmåten Vegvesenet varsler Stortinget på, men det er ikke den eneste.

- Skjer det en kostnadsendring rett etter statsbudsjettet offentliggjøres i oktober, venter vi ikke et helt år med å varsle. Da får vi det med i en egen proposisjon, sier Astrid Fortun i Vegvesenet.

Hun forteller at prosjekter har mulighet til å låne penger fra hverandre. Hvis et prosjekt bruker mindre enn planlagt kan andre prosjekter låne fra dette. Det overnevnte E6-prosjektet gjorde nettopp det.

Kutter i sprekk-prosjekter

Fortun har jobbet i Vegvesenet i 30 år, og har heller aldri hørt om noen prosjekter som er blitt stoppet på grunn av kostnadsøkninger. Hun påpeker at prosjekter kan bli minsket i omfang hvis de går over rammen. Rasteplasser og andre elementer som ikke er fullstendig nødvendig kan bli kuttet for å spare penger.