Skrikende forskjeller i ventetid

De aller fleste av dem som har behov for hjelp behandles ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP), som er hovedpilaren i det psykiske helsevernet for barn og unge. Å gi alle barn og unge et tilgjengelig og likeverdig tilbud uavhengig hvor i landet de bor, er et overordnet helsepolitisk mål.

En gjennomgang Journalen har gjort viser at forskjellene i ventetid mellom BUP-enhetene i Norge varierer med mange måneder. Tallene for 2011, som er rapportert inn til Norsk pasientregister, er tydelige i sin tale: Ventetiden varierer kraftig avhengig av hvor i landet man bor – stikk i strid med det helsepolitiske målet. Mens barn og unge med rett til helsehjelp ventet i gjennomsnitt om lag 190 dager ved BUP på Stord, ventet barn og unge kun 32 dager ved BUP i Tønsberg.

Les også:
Ungdomsposten på Stord føler seg ikke hørt i nedleggelsesprossen av fire døgnplasser.

De fire BUP-enhetene med lengst gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter i 2011 var følgende:

• BUP Stord/Kvinnherad (187,5 dager)
• BUP Øst-Finmark/Kirkenes (116 dager)
• BUP Volda (96,9 dager)
• BUP Lofoten (93,8 dager)

Merk: Øyeblikkelig hjelp-pasienter er utelukket fra statistikken.

– Desto mindre sykehuset og fagmiljøet er, desto vanskeligere er det å rekruttere. Det har vi sett tydelig ved BUP Stord/Kvinnherad, sier klinikkdirektør Kenneth Eikeset for psykisk helsevern i Helse Fonna.

Regelmessige fristbrudd

Oversikten Journalen har utarbeidet viser også at det er store forskjeller i andel prosent som blir tatt inn til helsehjelp innen 90 dager ved landets BUP-enheter. BUP er en del av spesialisthelsetjenesten, og i spesialisthelsetjenesten får man som regel rett til prioritert helsehjelp. Pasienter som får denne rettigheten kalles rettighetspasienter og får en frist for når BUP senest skal ha startet helsehjelpen.

Fristen for start av helsehjelp for unge under 23 år innenfor psykisk helsevern er maksimalt 90 dager. Det ble lovfestet høsten 2008. Men Norsk pasientregisters 2011-tall viser at dette er en frist som regelmessig brytes ved mange av landets BUP-enheter. Det er kun ett av 22 aktuelle helseforetak som ikke har brutt garantien, og ved den verste BUP-enheten får nesten to tredeler av pasientene ikke behandling innen den lovpålagte fristen.

Les også:
Fritt sykehusvalg og rettigheter

Se Journalens interaktive grafikk: Slik står det til ved din nærmeste BUP-enhet:

BUP-kart

– Uakseptabelt

Funnene Journalen har gjort viser at Helse Midt-Norge og Helse Nord hadde høyest andel pasienter som måtte vente lenger enn 90 dager. Her ventet én av fem pasienter for lenge. I Helse Midt-Norge ventet nesten én av ti for lenge uten behandling. Helse Sør-Øst kommer best ut, der én av 20 pasienter ventet for lenge.

Anne-grete-terjesen.jpgAnne Grethe Terjesen i Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse mener det er uakseptabelt at ventetidsgarantien brytes. Foto: Øistein Bloch Haukeland.Styreleder i Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse, Anne Grethe Terjesen, reagerer kraftig på Journalens funn.

– En garanti skal holdes. Det er uakseptabelt at helseforetakene ikke greier å holde garantien, sier Terjesen.

Landsleder i Mental Helse Ungdom, Adrian Lorentsson, ønsker øremerkede midler tilbake igjen.

– Før opptrappingsplanen ble avsluttet, fryktet vi nettopp at det psykiske helsetilbudet kom til å bli rammet. Dessverre fikk vi rett. Etter at midlene ble en del av rammetilskuddene, har det vært en nedtrapping på feltet. Det er et tydelig signal om at øremerkede midler fungerte. Derfor bør de igjen innføres, sier Lorentssen.

Også opposisjonen på Stortinget reagerer.

 – Tallene bekrefter FrP sin påstand om at garantier og rettigheter ikke har noen reell verdi, mener FrPs helsepolitiske talskvinne Kari Kjønaas Kjos.

Plages av angst og depresjon

Psykiske vansker og lidelser er i dag et stort helseproblem hos barn og unge i Norge. Av unge i alderen 15 til 24 år som får diagnose av fastlegen, er det 12 prosent som får diagnosen psykisk lidelse, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Denne lidelsen er dermed den vanligste diagnosen.

Folkehelseinstituttet anslår at mellom 15 og 20 prosent av barn mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av symptomer på psykiske lidelser som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. Av dem vil rundt halvparten – om lag 70.000 barn – ha så alvorlige symptomer at det tilfredsstiller kravene til en psykiatrisk diagnose, og de aller fleste av disse trenger behandling.

Les om hvordan det er å leve med panikkangst.

Ikke fornøyd

– Norge er et av landene i Europa som bruker mest ressurser på psykisk helsevern. Aldri har så mange pasienter fått behandling i psykisk helsevern som i 2011, og antall behandlede pasienter i psykisk helsevern for barn og unge økte med 19 % fra 2007 til 2011. Men vi kan ikke være fornøyd så lenge det er barn og unge som opplever at de ikke får tilstrekkelig hjelp, sier statssekretær Kjell Erik Øye (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

Øye sier han er klar over at det er forskjeller i ventetid mellom barne og ungdomspsykiatriske poliklinikker.

– Vi vet at tilbudet varierer fra kommune til kommune, og ser at et av problemene innen barne- og ungdomspsykiatri er kompetanse i små kommuner. For å heve kompetansene i kommunene, har vi etablert en tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid for barn og unge, der vi også bevilger lønnsmidler til kommunene, sier Øye.

Ifølge statssekretæren har HOD også gitt Helsedirektoratet i oppdrag å lage en strategi for barn og unges psykiske helse, som tar utgangspunkt i barn og familiers behov for hjelp.

– Strategien skal ha fokus på forebygging og lokalbaserte tiltak som bidrar til at barn og familier kan mestre dagliglivet. Denne skal være klar i løpet av våren, sier Kjell Erik Øye.