Slakter regjeringens satsing på barne- og ungdomspsykiatri

En SINTEF-rapport fra 2011 viser at antall årsverk i psykisk helsearbeid innen tjenester for barn og unge sank med 130 årsverk mellom 2009 og 2011. Adrian Lorentsson i Mental Helse Ungdom mener øremerkede midler bør innføres på nytt.

Les mer:
Skrikende forskjeller i ventetid.

Ønsker øremerking

– Før opptrappingsplanen ble avsluttet, fryktet vi nettopp at det psykiske helsetilbudet kom til å bli rammet. Dessverre fikk vi rett. Etter at midlene ble en del av rammetilskuddene, har det vært en nedtrapping på feltet. Det er et tydelig signal om at øremerkede midler fungerte. Derfor bør de igjen innføres, sier Lorentssen .

Opptrappingsplanen for psykisk helse ble mellom 1999 til 2008 brukt til å styrke tjenestetilbudet innen psykisk helsevern og psykisk helsearbeid i kommunene gjennom øremerkede midler. Planen ble avsluttet i 2008, og de øremerkede midlene ble da overført til rammebevilgningen til regionale helseforetak og kommunene.

Se hvordan det gikk da Journalen besøkte den verste og en av de beste BUP-enhetene med tanke på ventetid for 2011.

– Taper drakampen

Også styreleder Anne Grethe Terjesen i Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP) mener regjeringen har feilet med tanke på at antall årsverk har gått ned.

– Det er stikk i strid med det regjeringen sier den skal gjøre. Den hevder man skal trappe opp. Psykisk helse er ikke en del av samhandlingsreformens finansieringsordning, og blir derfor prioritert bort på tross av lovnadene om å styrke satsningen på barn og unges psykiske helse. Dette vet regjeringen, men den gjør ikke noe med det, sier Terjesen.

– Barn og unge blir lidende fordi de ikke har sterke nok stemmer i drakampen om ressursene, mener Terjesen.

Les også:
Opposisjonen: – Uakseptabelt og flaut!

Statssekretær Kjell Erik Øye (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har ikke svart Journalen på om øremerkede midler igjen bør innføres, men sier at satsingen på barne- og ungdomspsykiatrien er videreført også etter opptrappingsplanen.

– Driftsutgifter til BUP totalt har økt alle år etter at opptrappingsplanen startet, inkludert i 2012. Regjeringen har også satset på rekruttering av psykologer i kommunene. Psykologer er veldig viktig i det kommunale tilbudet innen psykisk helse, og derfor etablerte regjeringen i 2008 en tilskuddsordning for å få ansatt flere psykologer. Antall psykologer i kommunene har økt med 30 prosent fra 2010 til 2011. Flertallet av disse arbeider med barn og unge, sier Øye.

Må lytte til brukerne

Terjesen i LPP er usikker på om løsningen er å gå tilbake til øremerkede midler, men mener regjeringen må lytte mer til organisasjoner og brukerne.

– Regjeringen må styrke barne- og ungdomstilbudet både på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten. Her må den bli mye bedre til å lytte til organisasjoner som arbeider innenfor feltet, og de som benytter seg av tjenestene. Spesielt i distriktene er dette kjempeviktig, sier styrelederen.

Ifølge Stortingsmelding nummer ti, «God kvalitet – trygge tjenester», er et av hovedpunktene at man utvikler en bedre dialog med brukerne. I nasjonal helse og omsorgsplan slås det også fast at «Brukerne skal medvirke og ta beslutninger i forhold som angår dem.»

Les også:
Organisasjoner raser mot fristbrudd.

– Overbelastet

Mental Helse Ungdom mener også at forebyggende tiltak som kan tilbys før man utvikler alvorlige psykiske lidelser, må styrkes.

– Førstelinjetjenesten er i praksis ikke-eksisterende i dag. Vi har en skolehelsetjeneste som er overbelastet, og helsesøstre tør ikke spørre barn og unge om hvordan de har det, fordi de er redde for å ikke ha tid til å svare, sier Lorentssen.

Se Journalens interaktive grafikk over alle Norges BUP-enheter for 2011.

– Det er først og fremst kommunens ansvar, men de drar ikke sin del av lasset. Det er stort sett svært varierende tilbud, noe som vitner om en ressursmangel som må løses. En dårlig førstelinjetjeneste resulterer i at for få blir fanget opp, og at flere må få hjelp i de senere instansene, som BUP. Da er man for sent ute, mener Adrian Lorentsson.

– Kan bli bedre

–  Helsestasjonen er i dag et godt tilbud som når nesten alle barn, og som har stor oppslutning på tvers av sosiale lag. Men vi ser at skolehelsetjenesten kan bli bedre, og at det er mye som tyder på at vi trenger flere helsesøstre i skolen, sier statssekretær Kjell Erik Øye (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

Han  peker på at flere og flere barn og unge tar kontakt med skolehelsetjenesten fordi de har psykiske problemer.

 – Når vi vet at psykiske problemer er den viktigste grunnen til at unge dropper ut av videregående skole, er det viktig å styrke arbeidet med psykisk helse i skolen, slik at flere får hjelp tidlig. I 2013 ga vi 20 millioner kroner for å styrke arbeidet med psykisk helse i skolen, sier Øye.

Ifølge Øye vil regjeringen i løpet av våren  legge fram en stortingsmelding om folkehelse.

– Her vil vi se på hvordan vi kan gjøre helsestasjons- og skolehelsetjenesten enda bedre for barn og unge, sier Kjell Erik Øye.