De slaver for oss

Denne uka har Dagbladet satt fokus på et firma som driver med steinlegging her i landet. De skriver at firmaet driver med slaveri, menneskehandel og barnearbeid. Skattemyndighetene sier de vil holde norske kunder ansvarlig, som et ledd i bekjempelse av slavearbeid.

Det har vært mange slike oppslag om moderne slaveri de siste årene. Slaveri er nemlig ikke noe som hører fortida til. Det er mer utbredt enn noensinne, og kan altså skje i ditt eget hjem, helt uten at du aner det.

I denne artikkelserien skal vi se på slaveri i innland og utland, og eksperttrådene for hvordan vi kan unngå å bli kunder av slavevirksomhet.

I videoen under ser du ensformig slavearbeid. Mursteinsmakeren har dårlige utsikter for en mer variert hverdag i framtiden:

27 millioner

Organisasjonen Free the Slaves estimerer at slavearbeid er hverdagen til rundt 27 millioner mennesker i dag. Det er flere enn noen gang i historien, og, ifølge organisasjonen, dobbelt så mange slaver som ble fraktet på slaveskipene under hele den transatlantiske slavehandelperioden.

Problemet øker i Europa, men størstedelen av slaveriet i verden befinner seg i Sørøst-Asia, Nord- og Vest-Afrika og Sør-Amerika. De landene som har flest slaver i dag er India, Pakistan, Nepal og Bangladesh. De fleste av verdens slaver jobber i jordbruket.

- Man kan ha dårlig lønn og arbeidsvilkår, men man er ikke slave før man frarøves friheten, sier Camilla Karstensen. Hun er nestleder i Antislaveriselskapet Norge, en frivillig organisasjon som blant annet har som formål å bekjempe og informere om moderne slaveri.

Hun definerer slaveri som at noen tjener penger på andre ved hjelp av tvang, som bruk av vold eller trusler om vold, slik at slaven ikke kan forlate situasjonen.

Slaveri i Norge

Karstensen sier at det i 2011 ble registrert 274 tilfeller av menneskehandel i Norge, i henhold til Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM). 187 av tilfellene var tvangsprostitusjon. Og flere eksperter hevder at det er store mørketall.

Den største gruppa av disse  tilfellene er prostituerte kvinner fra Nigeria, etterfulgt av Romania og Litauen. Bak står kompliserte kriminelle nettverk som gjør arbeidet med å ta bakmenn og hjelpe kvinnene ut veldig vanskelig.

Les mer om dette her: “Grenseløs sexhandel”

Moldova er et av de landene som flest jenter har forlatt i håp om et bedre liv, men i stedet har blitt lurt inn i prostitusjon. Den bulgarsk-amerikanske filmskaperen Mimi Charakova har brukt ti år på å dokumentere den grenseløse sexhandelen:

Nestlederen i Antislaveriselskapet Norge nevner i tillegg bilpleiebransjen, byggebransjen og au pair-ordningen som eksempler på områder hvor det har blitt avslørt slaveri her i landet. Nylig gikk en sak til lagmannsretten etter at en au pair anmeldte vertsfamilien sin, for blant annet tvangsarbeid og sexuelle overgrep.

Les mer om au pair-problematikken her: “Au pair-senter åpner dørene” og “Au pairens vonde hverdag”

Test deg selv

Det har også blitt avslørt slavearbeid i Norge innen kategorien tvangstjenester. Bakmenn har for eksempel fått barn under kriminell lavalder til å stjele i butikker, og unge gutter har blitt tvunget til å selge narkotika.

- Kripos har uttalt at vi kan forvente at det kan komme flere ofre for menneskehandel nå, ettersom fattigdommen øker i Europa, sier Karstensen.

Styrtrike Norge er et attraktivt land for slaveholdere, fordi folk har råd til å betale for tjenester, for eksempel steinlegging fra firmaet som ble trukket frem i innledningen.

I de nevnte avslørte sakene har ingen av ofrene hatt Norge som hjemland.

- I noen tilfeller kan tvangsekteskap falle innenfor definisjonen av menneskehandel og slaveri, for eksempel hvis det foregår utveksling av penger eller verdier, og ekteskapet skjer ved hjelp av tvang som innebærer at offeret får sin frihet berøvet. Her er det større sannsynlighet for at norske statsborgere er kan være representert, sier Karstensen.

Men slavearbeidet trenger ikke å foregå her i landet for at produktene skal havne i våre hjem. Aftenposten satte for eksempel nylig søkelys på tomatplantasjer i Sør-Italia.

Du kan finne ut hvor mange slaver som jobber for deg ved å ta en test som er lagt ut på nettsiden slaveryfootprint.org. Nestlederen i Antislaveriselskapet hadde over 60 slaver.

- For meg var det klær som gjorde utslaget. Det var en øyeåpner, og jeg kjøper færre klær nå, sier Karstensen.

Les mer om uetisk klesproduksjon her: “Moteslavene”

Flere folk om færre ressurser

Slaveri er forbudt over hele verden i dag. Dermed er dagens slavedrivere kriminelle. Men de får stadig lettere tilgang på fattige og sårbare folk å utnytte.

Vi er nå over 7 milliarder mennesker på denne planeten, og tallet øker. Dermed er det flere som må dele på de tilgjengelige ressursene. Samtidig gir krig, konflikt, klimaendringer og naturkatastrofer færre ressurser å dele på. Dette bidrar til økning i fattigdom.

Ifølge FN lever nå rundt én milliard mennesker i ekstrem fattigdom. Det defineres som ekstrem fattigdom når en person må overleve på mellom fem og syv kroner dagen.

Er du fattig har du mindre muligheter til å få utdannelse, eller lån i banken. Gjeldsslaveri er dermed den mest vanlige formen for slaveri i verden i dag. Vi finner for eksempel gjeldsslaver innen mursteinsindustrien, som i videoen øverst i saken. Folk som kanskje legger enda en murstein til tørk i dette sekund.

Bønder kan få lån til å drive jordbruk, men må kjøpe alt de trenger i slavedriverens butikk til høy pris og høy rente. Hvis bonden for eksempel kjøper 60 kilo frø, men må betale tilbake tilsvarende 90 kilo, er det lett å se hvordan dette blir en gjeldsrunddans uten utvei for bonden.

Noen mener at globalisering gir mer barnearbeid, blant annet fordi store deler av den voksne arbeidskraften tar jobber utenfor egne landegrenser. At vi er flere mennesker på færre ressurser har også presset prisen på slaver kraftig ned.

Bruk og kast

- En slave i dag koster så utrolig lite, sier Karstensen.

Hun forteller at 90 dollar er gjennomsnittsprisen. Mens i det gamle slaveriet - som var lovlig - kostet en slave i USA, i dagens penger, rundt 240.000 norske kroner.

- Slavedriverne hadde dermed stor interesse av å holde dem i live og ved god helse, sier hun.

Mange slaver her i Europa på 1800-tallet ble for eksempel vaksinert, nettopp fordi det var dyrt å kjøpe nye slaver hvis de døde av sykdom.

Karstensen mener den lave prisen gir er en ”bruk og kast”-mentalitet av slaver:

- Derfor er det typisk at slaver gjør farlig arbeid, uten sikkerhetsutstyr. Men det er ingen som ønsker å dekriminalisere slaveriet, presiserer hun.

- De er ikke i slavebransjen for å være slemme mot folk, de er der for å tjene penger, sier Kevin Bales om slavedrivere i et foredrag på TED fra 2010. Bales er en av grunnleggerne av organisasjonen Free the Slaves. Han mener dette vil fortsette å vokse så lenge slaver er innbringende business.

Bli skeptisk

-  Bare når kjøperne begynner å nekte å kjøpe slike produkter vil det kunne skje en endring, sier Kevin Bales i dokumentarfilmen “Moderne slaveri” fra 2009.

“Alt begynner med bevisstgjøring. Folk må bli klar over problemet”, står det på nettsidene moderneslaveri.no, som drives av det kristne praksisnettverket Substans.

Sexindustrien et slaverifelt det har vært jobbet mye med her i landet, både i form av forskning, etterforskning og hjelpetiltak.

- Derfor tenker folk først og fremst på sexindustrien når det er snakk om menneskehandel eller slaveri i Norge, sier Camilla Karstensen.

Men som tidligere nevnt er det avslørt slavearbeid i flere bransjer.

Nestlederen mener myndighetene ser litt bakvendt på hjelpetiltak for slaver og ofre for menneskehandel her i landet, fordi man gjerne setter inn tiltak etter at ofre har stått frem. I dag finnes hjelpetiltakene primært på prostitusjonsfeltet, og Karstensen mener det bør legges til rette for også andre typer hjelpetiltak, for ofre fra andre bransjer der det er mistanke om slavearbeid.

- Når hjelpetiltak er på plass er det lettere for ofrene å stå frem, sier hun. Og for å bekjempe slaveri mener hun at man må se på de underliggende elementene:

- Det viktigste grepet mot slaveri er å gjøre noe med den enorme fattigdommen, slik at folk ikke blir så desperate og at man har flere valgmuligheter. For gjeldsslaver er det ikke uvanlig at lånet arves av neste generasjon.

Hun nevner Kevin Bales, som hevder at korrupte land bidrar til slaveri. Hun synes Bales har et godt poeng i at for eksempel FN samt flere land kan legge større press på stater hvor man vet at loven ikke er lik for alle:

- I disse landene er det ofte politiet som leverer slaver tilbake til slavedriver hvis de har klart å rømme, fordi de mottar bestikkelser fra slavedriverne, sier Karstensen.

Kommer man fra et slikt korrupt og lovløst land er man derfor ofte redd for politiet. Hvis slavearbeideren for eksempel ikke har lovlig opphold her i Norge, kan bakmennene bruke trusler om å angi dem til politiet som pressmiddel. Karstensen peker også på viktigheten av å få på plass nettverk og tiltak som tar imot tidligere slaver:

- Mange slaver har traumer etter mishandling. Og blir de frigitt uten annen mulighet til å livnære seg havner de gjerne tilbake i slaveriet. Tilbud om skole, muligheten for å lære seg et yrke eller tilgang på rimelige mikrolån er viktig.

Slaveri på pensum

- Kan vi som lever i dag få oppleve en verden helt uten slaver?

- Vi må tro at det er realistisk, men det kommer til å kreve mye arbeid. Det er derfor det er viktig å spre betydningen av menneskerettigheter - det at alle, uansett hvem de er, har like rettigheter, mener Karstensen.

- Å eie et annet menneske strider mot grunnleggende menneskerettigheter, legger hun til.

Nestlederen foreslår å trekke moderne slaveri inn i samfunnsfagspensumet på skolen, for å tidlig bevisstgjøre folk om at slaveri finnes, og hva man selv kan gjøre for å motvirke.

- Og det er viktig å huske på at hver eneste dag blir mennesker reddet ut av slaveri. Så det nytter å jobbe mot dette, sier Karstensen.