Drømmen om Nirvana

For 23 år siden gjorde en tolv år gammel gutt i landsbyen Khumjung i Himalayafjellene sitt livs viktigste valg. Han ville bli munk.
Onsdag, 5 juni, 2013 - 23:12


Dersom du befinner deg et sted utendørs i Kathmandu og snur deg 360 grader rundt din egen akse, vil du på et eller annet tidspunkt kunne hvile øynene på et svært Bodhi-tre på toppen av en åsside.

Hvis du hadde lest turistbrosjyrene, ville du også visst at treets røtter er festet i Kopan-åsens jord, nordøst i Kathmandudalen. Her ligger også et landemerke som er synlig flere kilometer mot alle himmelretninger; Kopan-klosteret.

Det som i dag er hjem for 360 buddhistiske munker, er også en spirituell oase for hundrevis av besøkende fra hele verden. Hit kommer livshungrige mennesker for å oppdage buddhismen, for å be, for år hvile og reflektere, og for å trene sjelen og sinnet sitt. Man kan beskrive det hele som en slags sjelelig bootcamp.

Men selv om mange av disse er på leiting etter en dypere mening med livet, kommer de fleste av dem aldri til å gi avkall på like mye som det munkene i Kopan-klosteret har gjort.

Livsvalget

- Jeg er fornøyd med valget mitt, jeg har aldri sett meg tilbake.

Lozang Sheraz har tatt en pause fra sin tette timeplan. Klokken er bare tolv, men bak seg har han lagt seks timer med bønner, undervisning og filosofisk debattering.

Måltidet som står foran ham på bordet, kommer til å bli det siste han inntar denne dagen. Som munk må han innrette seg etter strenge leveregler. Han kan ikke spise etter middag klokken 12, han kan ikke danse, synge eller høre på musikk bare for å kose seg med det, han kan ikke pynte seg eller smøre på seg salver eller godlukt, og når han ønsker å sove, må han sørge for at det ikke skjer i en stor og bred seng. Ikke minst må han også leve i sølibat. Det kommer aldri noen giftering på Lozangs hånd. Det er han i grunn ganske fornøyd med.

– Når jeg møter mine gifte venner i dag, ser jeg hvor hardt de jobber for familien sin. Jeg er heldig som kan fortsette å lære, studere og meditere.

Lozang var bare en ung gutt da han valgte vei i livet. På vei hjem fra skolen i landsbyen Khumjung på 4.000 meters høyde oppdaget han noen lamaer som mediterte i åsene. Han ble bergtatt. Det var noe med holdningen deres som fanget oppmerksomheten hans.

- De så så rolige og fredfulle ut. Jeg løp rett hjem til moren min og ba henne sende meg til Kathmandu.

Men Lozangs mor nektet. Hun ville ikke se sin eneste sønn vie livet sitt til meditasjon og bønner. Først når han ble 12 år, fikk Lozang viljen sin. Utenfor dørene i Kopan-klosteret i Kathmandu stekte sommersolen, innenfor satt Lozang og pugget alfabetet, lærte tekster, øvde seg på å memorere.

Målet

I dag har gutten fra Khumbudalen i Himalaya blitt en 35 år gammel mann. Den safranfargede kappen han bærer daglig, er makan den han fikk for 23 år siden. Håret er kortklipt og gråstenket, brillene er nye. All lesingen har tæret på synet. Likevel fortsetter Lozang å lese, han fortsetter å lete etter svarene. Han fortsetter å søke etter en tilstand uten lidelse, sult, følelser og ondskap - et sted der alt er helt stille. Han leter etter oppvåkningen, han leter etter Nirvana.

Lozangs bestrebelser kan spores tilbake til Siddharta Gautama - en indisk prins som for 2500 år siden satte seg under et tre, likt det som vokser på Kopan-åsen, for å finne svarene på spørsmålene han gikk med: Hvorfor var det så mye vondt i verden? Hvorfor fantes alderdom, sykdom og død? Under treet opplever han oppvåkningen.

Han forstod at folk led fordi de aldri var fornøyd med det de hadde, og at de alltid ønsket mer. Da han så de samme tankene inni seg selv, og at de var årsaken til at vondt, forsvant alt sammen, og han var blitt helt fri. Fra det øyeblikket ble Siddharta Gautama kjent som Buddha.

Gjennom å følge den åttedelte veien kan buddhister, slik som Lozang, fri seg fra grådighet og begjær, og de sorgene som det fører til, og leve klokere og mer omsorgsfulle liv i søkingen etter å oppnå Nirvana - en tilstand der man også bryter ut av den evige onde sirkelen med død og gjenfødelse. Nirvana beskrives som den virkeligheten som et menneske som har kvittet seg med sine egne illusjoner befinner seg i.

For Lozang er drømmen i livet å fortsette å lete etter sitt sanne jeg i Nirvana.

- Et godt liv er et liv der man er tilfreds og fornøyd, og der man har mulighet til å leve det livet man ønsker å leve, forteller Lozang, som også i sammenheng med munkegjerningen har reist rundt i Europa og sett hvordan vi lever her.  

- Sammenlignet med europeere er nepalesere mye mer avslappet. Livet går saktere her, menneskene er lykkeligere - selv om vi lever i et av verdens fattigste land.

Emneord: