Dyrker økologisk for å overleve

– Før tok man gjerne i bruk kjemikalier og andre virkemidler for å få raskere resultater. Slik er det ikke nå lenger. Nå har vi lært å ta vare på jorda som gir oss maten vi selger og lever av, sier Blanco.

Nasjonalparken i Viñales, øst på Cuba, ligger badet i solstråler og 30 varmegrader. Her har Blanco bodd hele sitt liv, som sin far før han, og levd av å dyrke jorda. Hele nasjonalparken er et stort naturreservat, der bønder i distriktet kan dyrke sine produkter i fred og stillhet.

– Vi dyrker vel rundt 20 ulike produkter her på gården, alt fra mais, ris, ananas, tobakk og sukker. Det er dette som er livet for meg, å være ute i sola og dyrke jorda, smiler 54-åringen under barten.

Økonomisk bærebjelke

Foruten å være livet til bøndene på slettene i nasjonalparken i Viñales, har økologisk landbruk spilt en nøkkelrolle for den cubanske økonomien. Etter at Cuba ble kastet ut i sin største økonomiske krise noensinne da Sovjetunionen falt, så landets myndigheter seg nødt til å gi opp produksjon av jordbruksprodukter med kjemikalier. Statens jord ble leid ut til bønder som i mangel på kjemikaliske stoffer begynte å dyrke økologisk. Bøndenes billige og økologiske drift ble en viktig inntektskilde for et land som strevde med å få endene til å møtes.

– Det var det som startet den økologiske «bølgen». Noen statlig eide gårder bruker fortsatt kjemiske stoffer, men folk flest har ikke lenger tilgang til slikt, og dyrker derfor økologisk. Det syns jeg er positivt, da vi nå får kjøpt mat som er mer i tråd med naturen, forteller Blanco.

Økologi i kulturen

Ifølge FNs miljøprogram er Cuba blitt verdensledende i økologisk landbruk og handel. I tillegg er så mye som 2.2 millioner bønder selvforsynt med økologiske matvarer.

– Det å dyrke økologisk er blitt en del av kulturen nå, ikke bare i Viñales, men også andre steder på Cuba generelt. Nå lærer vi å dyrke økologisk allerede fra skolen av, forklarer han.

For bare drøyt tjue år siden var bruk av kjemikalier svært vanlig i det cubanske landbruket. Blanco husker fortsatt hvilke spor det satt på naturen.

– Jeg dyrket også med kjemikalier en veldig god stund. Kjemikaliene vi hadde igjen, helte vi i et vann like i nærheten. Etter en stund begynte fiskene i vannet å dø på grunn av forgiftningen. Det var oppkvikkeren vi trengte for å starte økologisk, forteller Blanco.

Grønn fremtid

På en av nabogårdene er 17 år gamle Somal Alejandro i full gang med tørkingen av årets tobakkplanter – også de økologisk dyrket. Han har vært bonde i to år, og jobber nå sammen med faren. Han er en av de som har fått økologien inn med morsmelken.

– Jeg er født i dette miljøet, og oppdratt med jordbruk. Jeg elsker å se bønnene vi planter spire og gro, i tillegg tjener vi nok til livets opphold, forteller Alejandro, som også selger sine produkter til regjeringen.

Unge økologibønder som Somal Alejandro har blitt fremtiden til cubansk jordbruk, og vil fortsette å være en viktig bærebjelke for den cubanske økonomien i mange år framover.