Grenseløs sexhandel

“Eva” og to bekjente kvinner kom i kontakt med to menn i Litauen, som sier de kan skaffe jentene jobb på bar i Oslo. Reisen til Norge blir organisert og betalt av mennene, og de drar sammen med bil og ferge via Stockholm. “Igor” tar i mot dem i Oslo. De reiser sammen til Olavsgaard Hotel, der jentene skal bo mens de venter på en leilighet. Her blir “Eva” voldtatt av “Igor” samme kveld. Han ville teste henne.

”Dagen etter ble jentene gjort kjent med at jobben ikke besto av en barjobb, men at de skulle prostituere seg på gata i Oslo. Jentene protesterte. Eva følte frykt og Natasha var redd. De var uten penger, kunne ikke språket og visste ikke hvor de kunne få hjelp. Natasha har forklart at Igor truet dem. Jentene følte at de ikke hadde noe valg og torde ikke annet enn å gjøre som Igor sa. Allerede samme kveld ble de kjørt til horestrøket.”

Utdraget over er fra dommen i Borgarting lagmannsrett 19. mai 2011, der Igor ble dømt til fem års fengsel for brudd på Straffelovens paragraf om menneskehandel.

Organisert kriminalitet

- Når du havner i Norge og passet ditt er borte, og de eneste kontaktpersonene du har her er de som tvinger deg til å jobbe, er det det vi kan kalle menneskehandel, sier Harald Bøhler, leder for etterforskningsavsnittet hos Seksjonen for organisert kriminalitet ved Oslo-politiet.

Hovedfaktoren i prostitusjon er penger, og Bøhler sier de ofte ser de samme bakmennene gå igjen innenfor både prostitusjon, narkotika og vinningskriminalitet. Ofrene for denne menneskehandelen kommer ofte fra så dårlige kår at de er lette å utnytte. Bakmennene utnytter den ressursen de har, og i dette tilfellet er det mennesker. Dette er moderne slaveri.

- Vi har det såpass bra her i landet at diskusjonen rundt dette ofte blir dreid inn på innvandring, og om folk som ønsker seg goder i samfunnet vårt. At folk faktisk blir brukt,  utsatt for press og tvang er vanskelig å nå ut med. Folk skjønner det ikke. De fleste av oss har utrolig stor frihet, vi kan velge og har mulighet til å forandre livene våre. Den muligheten har ikke disse menneskene, sier Harald Bøhler.

Loven som ble brukt til å straffe Igor, som med vold og trusler utnyttet sårbare kvinner til prostitusjon, ble tatt inn i Straffeloven i 2003. På den tiden ble de nye utfordringene med organisert kriminalitet der salg og utnyttelse av mennesker står sentralt synlige. Fra 2003 begynte pilen med antall prostituerte fra Øst-Europa å peke bratt oppover. Fra 2005 startet mange kvinner fra Nigeria tilværelsen som gateprostituerte i Norge.

I 2011 fikk 274 potensielle ofre for menneskehandel en eller annen form for oppfølging ifølge rapporten fra Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM). De fleste er prostituerte fra Nigeria, fulgt av mennesker fra Romania og Litauen. Mange aktører jobber nå for å begrense og hjelpe mennesker som er utsatt for dette, som Rosa-hjelp, Kirkens Bymisjon, UDI og Politiet.

Nigeria

Kirkens Bymisjons avdeling Nadheim jobber rett mot prostituerte fra mange land gjennom oppsøkende virksomhet. Åpent hus, norskkurs og aktiv deltakelse i brukerråd, er noen tiltak for å hjelpe prostituerte kvinner. Sosialkonsulent Lena Hanssen på Nadheim tror de aller fleste fra Nigeria er utsatt for menneskehandel. De utgjør den største gruppen Nadheim prøver å nå.

 - Noen forteller at de trodde de skulle få gå på skole eller jobbe som frisør. Noen vet de skal jobbe i prostitusjon, men de aner ikke hva slags forhold som venter dem, sier Hanssen.

I Oslo havner de fleste kvinnene fra Nigeria i gateprostitusjon der vold og store belastninger er en del av hverdagen. Nadheim registrerte i fjor 100 tilfeller av vold og trakassering mot prostituerte i Oslo. De episodene kvinnene selv fortalte om var grove voldstilfeller. Lena Hanssen tror dette bare er toppen av isfjellet.

Det er vanskelig å skille ut de som er med å organisere blant kvinnene. Hanssen vet om kvinner som har jobbet seg opp - de ser en mulighet til å jobbe mindre. Madammen som kanskje er den som har reisedokumentene, befinner seg gjerne i Italia. De nigerianske kvinnene trenger ikke den fysiske tilstedeværelsen fordi familien ofte bli truet og presset i hjemlandet. De gjør det de blir bedt om.

Nadheim har nå 100 saker der de følger opp ofre for menneskehandel. De befinner seg lysår unna den virkeligheten Hege Grostad fikk presentere i VG Helg om den ”lykkelige horen” med alle valgmuligheter. Et skeivt og ensidig bilde, etter Lena Hanssens mening.

- Jeg har vært her i seks år, og har enda ikke møtt en kvinne som i ettertid sier at de vil tilbake til prostitusjon. Mange har sår på sjelen som vil følge dem resten av livet, sier Hanssen.

Grenseløs kontroll

Rosa-hjelp samarbeider med Nadheim, men driver ikke oppsøkende virksomhet. De hjelper antatte ofre for menneskehandel som kommer av fri vilje eller blir henvist fra hjelpeapparatet. I fjor fikk de 146 førstegangshenvendelser fra antatte ofre. Mange har psykiske lidelser, og flere får også barn med kunder eller bakmenn. I fjor kom Rosa-hjelp i kontakt med elleve kvinner med til sammen 14 barn. Det yngste ett år og det eldste 14.

- Mange kvinner har en ekstra sårbarhetsfaktor. De kan allerede ha vært utsatt for vold eller overgrep. Det gjør at bakmannsapparatet får en ekstra stor makt over dem. Mange kvinner er livredde, og tilskriver motgang og ulykke åndenes makt, sier Mildred Mikkelsen hos Rosa-hjelp.

Voodoo-tradisjonen i Nigeria gjør det vanskeligere å hjelpe dem enn prostituerte fra Øst-Europa. Mange går gjennom et voodoo-rituale og sverger en ed før de drar. Det fører til sterkere kontroll, og kvinnene tør ikke sladre på folk fra egen kultur, som gjør det ekstra vanskelig å hjelpe denne gruppen.

Kvinnene kommer ofte fra samme sted, Benin City. Mange blir gjerne kontaktet av personer som sier de skal hjelpe dem med jobb i Europa, en uimotståelig mulighet til et bedre liv. Kvinnene blir fulgt til Europa av bakmenn og fratatt reisedokumenter når de er fremme. De er fattige og hadde ikke hatt mulighet til å reise uten denne organiseringen. Skadene kvinnene har kan være vanskelige å se, og overgriperne som ikke befinner seg i Norge, gjerne i Sør-Europa eller i Afrika. De har likevel sterk kontroll over ofrene gjennom trusler. Politiet og noen fra det norske hjelpeapparatet besøkte i fjor Nederland for å se på forsøket der, med prester som kan løse opp forbannelsen voodooen fører med seg. Et vellykket prosjekt som diskuteres innført i Norge, men foreløpig er ingen ressurser satt av.

Asylsøknad og refleksjon

UDI gjennomfører hvert år tusenvis av intervjuer med asylsøkere, i 2011 ble det gjort 7037. Linn Kvame jobber som saksbehandler i asylsaker og fortalte på seminaret om menneskehandel hos UDI i mars om hvordan hun prøver å avsløre under intervjuet om personen kan være et offer for menneskehandel. Det vedkommende forteller kan være avgjørende for opphold eller avslag. Hun ser etter indikatorer som kort botid, stress eller liten vilje til å fortelle om bakgrunnen som tegn.

- Mange kvinner har søkt asyl og fått avslag. De blir desperate og da tør de kanskje fortelle om menneskehandelen. Men mange er veldig redde for represalier. Det sitter langt inne. Vi har eksempler på kvinner som anmelder og havner i en vanskeligere situasjon etterpå, sier Lena Hanssen hos Nadheim.

Velger man å anmelde menneskehandelen får personen hjelp av bistandsadvokat, og kan da søke om en refleksjonsperiode. I 2012 ble 29 av 49 søknader om refleksjon innvilget. Det er en seks måneder lang tenkepause for å avgjøre om de vil gå videre med saken. De får hjelp via NAV eller Rosa-hjelp til å bo i denne perioden. Går anmeldelsen videre er det ikke sjelden det ender med en henleggelse. Da mister hun alle rettigheter og må da inn i en asylsøknad igjen der sjansene for opphold ikke er så store.

- Det hadde vært veldig fint om det hadde utløst noen flere rettigheter, ikke bare at politiet trenger deg som vitne. Nåløyet er trangt. Det går ofte mye bedre med damene fra Øst-Europa - de har helt andre rettigheter en de fra Nigeria. Når kvinner velger å ta skrittet å anmelde er det synd at det ikke kommer flere saker for retten. Flere fortjener hjelp, mener Lena Hanssen hos Nadheim.

Anmeldelse

Noen av de som anmelder vinner frem, som ”Eva” fra Litauen. Etter å ha jobbet som prostituert en periode, og opplevd mange overgrep fra ”Igor” og folk rundt ham, klarte hun å rømme og søkte hjelp på Pro-senteret. I denne saken befant bakmennene seg i Norge og var enklere å ta.

- En ting er at de er redde for å fortelle politiet det de vet, eller så har de kanskje ikke den informasjonen politiet trenger. Den organiserte kriminaliteten beskytter seg selv, fordi mange av kvinnene skriver og leser veldig dårlig, mener Mildred Mikkelsen hos Rosa-hjelp.

For Harald Bøhler og politiet er det et stort problem med utilstrekkelig informasjon, spesielt fra nigerianske ofre, fordi familien hjemme trues. Han har også opplevd familiemedlemmer i Nigeria som over telefon sier at jenta må holde ut. Bøhler har en mistanke om at innblanding fra familien er årsaken til at mange av sakene derfor har mangelfulle opplysninger. De vil ikke angi sin egen familie.

For ofrene finnes det er behov for noe langt mer en å få bakmennene dømt. Han forstår kritikken fra Lena Hanssen, men sier politiet forsøker etter beste evne å følge opp de kvinnene de har i sine saker. Men han sier at det ikke er noen selvfølge at en straffesak er veien til lykke for disse kvinnene. Ofrene for menneskehandel er ikke annerledes en andre ofre. De vil at en anmeldelse skal føre til noe bedre, men noen av de som anmelder vil nok få en stor belastning.

Internasjonalt samarbeid er viktig for å øke sjansen for å løse sakene. Politisamarbeidet i Europa er viktig når sakene har forgreininger til mange land. Han tenker på store tall når man skal forstå hvilke utfordringer et land som Nigeria har med et intrikat nett av kriminelle som står bak menneskehandel til hele Europa, og alle familiene som enten er involvert eller avhengige på en eller annen måte.

- Vi har kontakt med politiet i Nigeria. Det har vært en utfordring, men nå har vi en representant fra politiet i Nigeria her i Oslo for å få bedre kontakt i menneskehandelsaker. Vi håper det skal gjøre informasjonen og jobben mot Nigeria enklere, sier Bøhler.

Sexkjøpsloven

- Det så ut som å være stor skade på kvinnene i disse miljøene. Det skal ikke gå utover de som er svake, men vi ønsket ikke denne typen utvikling hos oss. Sexkjøpsloven har nok hindret vekst i prostitusjon. Den har også hatt en forebyggende og dempende effekt på unge menn. Det er svært få unge menn blant de vi tar for sexkjøp, sier Harald Bøhler i Politiet.

Lena Hanssen og Nadheim mener det etter to år er for tidlig å si for mye om effekten av sexkjøpsloven. Det hun ser er at det i hvert fall ikke er blitt så mange flere kvinner her som den økonomiske krisen lenger sør kunne sørget for. Hun jobber daglig med å prøve å hjelpe kvinner ut av prostitusjon, men ser at mange ender opp som taperne etter å ha anmeldt. Det må finnes flere reelle alternativer til sexsalg for disse kvinnene, mener hun.

- Det er ikke så mange år siden vi fikk øynene for menneskehandel her i Norge. Det har skjedd mye positivt, men det er mye igjen, synes Lena Hanssen på Nadheim.

Også Mildred Mikkelsen ser positive resultater til tross for en stor og vanskelig oppgave.

- Det finnes kvinner i dag som er godt etablerte og integrert. Vi har gode resultater, men det er en vanskelig problematikk, sier hun.

- Vi ser det er stor fare for mer menneskehandel. Det viktigste er at tiltakene som blir satt inn påvirker muligheten til å tjene penger på denne virksomheten. Hvis vi mener at prostitusjon ikke er ønskelig, er det lovverk og holdning som må til. Det finnes et marked, og det må vi angripe. Du er med på å finansiere noe som er større og som ingen av oss ønsker. Vi må bli mer bevisste, mener Harald Bøhler hos Politiet.