Lite kunnskap om etisk handel

– Hva betyr det, var spørsmålet Journalens journalist Øystein Tronsli Drabløs fikk til svar da han spurte Somal Alejandro om de dyrket økologisk på gården han driver med faren på Cuba.

Her hjemme er imidlertid større bevissthet rundt økologiske og etisk produserte varer. Butikken Friends Fair Trade har holdt til i Storgata i Oslo i sju år, og har nylig åpnet ny filial i Mathallen på Grünerløkka.

– Den gruppa som er mest representert her er damer mellom 20 og 60 år. Om det er fordi det er damer som bruker mest tid i butikker fra før av, vet jeg ikke. Det betyr ikke at vi ikke har menn som kunder, men det er færre av dem, sier butikkmedarbeider Karl-Oscar Nielsen.

Han sier at han, uten å kunne si det helt sikkert, lurer på om kanskje damer har en tendens til å være mer sosialt bevisste og at det er derfor de legger handleturen om Friends Fair Trade.

Arbeidsforhold og miljø

Men hva er egentlig etisk handel? Initiativ for etisk handel er en organisasjon som jobber for å promotere etisk handel i Norge. De definerer etisk handel som arbeidet bedrifter gjør for å bidra til at varene de kjøper er laget i tråd med internasjonalt anerkjente standarder for arbeidsforhold og miljøhensyn. Dette innebærer blant annet at personene som lager varene får en lønn de kan leve av.

– Ofte er det et stort gap mellom vestlige krav til arbeidsforhold og virkeligheten på fabrikker og jorder andre steder i verden, forteller Stine Foss i Initiativ for etisk handel til Journalen.

Det kan til tider være vanskelig å orientere seg i begrepsjungelen rundt etisk handel. Etisk handel, «fair trade» og Fairtrade blir gjerne brukt om hverandre. Karl-Oscar Nielsen hos Friends Fair Trade utdyper:

– Fair trade er først og fremst en praksis, der det går på lønn og arbeidsforhold. Noe kan være fair trade selv om det ikke er sertifisert av det internasjonale Fairtrade-apparatet.

For mens Fairtrade er en egen organisasjon, referer gjerne begrepet «fair trade» til en ikke-organisert bevegelse med etisk handel som mål. Det handler altså om arbeidsforhold og miljø.

Noen produsenter er imidlertid flinke til å behandle både arbeidere og miljø på en god måte.

Ved Earth University i Costa Rica fikk Journalen et innblikk i hvordan man kan produsere bananer på en etisk forsvarlig måte. Se bildeserien her [link 1].

Mange av bøndene på Cuba har også lenge tatt miljøet på alvor.

Bondefremtiden17 år gamle Somal Alejandro har fått økologi inn med morsmelken. Foto: Øystein Tronsli DrabløsIfølge FNs miljøprogram er Cuba blitt verdensledene i økologisk landbruk og handel, og bøndene er positive [link 2].

Vet ikke hvem som er best

– Vi ser at etisk handel blir stadig mer viktig, forteller Foss og minner om den tragiske ulykken i Bangladesh der en tekstilfabrikk kollapset og mer enn tusen mennesker mistet livet.

Samtidig forteller Foss at det er vanskelig å vite hvilke land som er best og verst på etisk handel.

– Det tror jeg ingen vet. Det kommer blant annet an på hvordan du definerer «etiske varer», forteller hun.

Kaffe er gjerne en av varene folk flest tenker på når de hører om etisk handel og fair trade. I mange kaffeprodusernede land, er det imidlertid langt mellom dem som produserer det sorte gullet på en etisk forsvarlig måte.

I delstaten Rio i Brasil er det kun tre av 3000 produsenter som er sertifisert av organisasjonen Fairtrade. Kaffeekspert Guilherme Neto ser likevel lyst på fremtiden [link 3].

Kaffegiganten Starbucks har nylig åpnet kaféer i India. All kaffen som serveres hos kjeden er etisk produsert ifølge kjeden selv. Men blant inderne er det få som vet hva det innbærer.

Hør mer i lydreportasjen under.

Starbucks by jannickema

Den vanskelige merkelappen

Kvinner i himbalandsbyBastori Binge (f.v), Maria Jaroka, Sokona Katumta og Annatije Jaroka lever saman med resten av himbastammen sin eit godt stykke utanfor Ervee i Elephants corner. Verneområdet dei er ein del av kjem med kjøt til himbaane og til andre lokale innbyggjarar. Kjøtet er overskot av det blant anna trofetjegerar får tak i. Foto: Johanne FlottorpMen trenger man en etisk merkelapp? Et fair trade-merke som viser hvor maten kommer fra? Kan etisk handel handle om sosiale vilkår og bånd mellom giver og mottaker i mindre ordnede former?

I Namibia blir kjøtt fra dyr som troféjegere skyter delt ut til lokalbefolkningen [link 4]. Dermed blir både miljøet og folket ivaretatt på tross av manglende involvering av fair trade-organisasjoner.

Og hvor stor betydning har egentlig disse merkelappene når de ikke omfatter varer som er veldig viktige for landene de blir produsert i? Er det riktig å gå inn i bransjer der etiske overtramp er regelen heller enn unntaket?

I Malawi står tobakk for nesten 70 prosent av landets eksportinntekter, men bøndene har ofte slaveliknende arbeidsforhold og barnearbeid er utbredt [link 5].

Utfordringene i arbeidet for en mer rettferdig verden er mange. Men som Guilherme Neto i Brasil sier finnes det håp:

– Den økonomiske veksten fører til at folk blir mer opptatt av hva de kjøper, forteller han til Journalen.