Når alle vil dra

– Forestill dere noen som mesteparten av livet sitt tenker ”Snart reiser jeg til Europa”. Hva gjør det egentlig med viljen til å investere i eiendom, utdanning, politisk aktivitet og så videre?, spør forskningsleder Jørgen Carling.

fix.jpgPrio-konferansen 28. februar. FOTO: Tove K. HeyerdahlHan har ledet PRIOs (Internasjonalt og uavhengig institutt for fredsforskning i Oslo) prosjekt ”Hvem vil dra til Europa?”.

Undersøkelsen handler om migrasjon, men ikke bare om de som legger ut på vandring. Minst like mange drømmer om å reise, noe som også har store konsekvenser.

Den europeiske drømmen

For hvem vil egentlig reise til Europa? I følge den nye forskningsrapporten er ”Europa” en betegnelse på det store utlandet, ofte inkludert USA.

– For veldig mange er ”Europa” synonymt med muligheten til å tjene penger. Det er ikke et geografisk område, men et myteomspunnet sted, et slags Eldorado, forteller PRIO-forsker María Hernández Carretero.

Hun har vært med på å gjennomføre undersøkelsen i fire land, i samarbeid med flere andre forskningsinstitusjoner.

– Mer enn 200 millioner mennesker i verden har flyttet fra hjemlandet. Over 700 millioner ønsker å gjøre det. Drømmen om å migrere er altså et mye større fenomen enn migrasjon i seg selv, sier Jørgen Carling.

Det påvirker lokalsamfunnene i Ukraina, Senegal, Tyrkia, Marokko, og de fleste andre land der mange drømmer om å flytte utenlands. Men forskjellene er store, både mellom land og regioner.

Hør mer om undersøkelsen i denne lydreportasjen:

Migrasjon i Senegal by Ingvild Tellesbø

Å reise eller ikke

– Noen steder er det tradisjon for å flytte til utlandet for å kunne forsørge familien som blir igjen. Andre steder er det sett på som tabu, eller et svik, spesielt når kvinner ønsker å forlate hjem og familie, forklarer Carretero.

Det er ikke bare penger og jobbmuligheter som trekker folk til utlandet. Også utdanning, større frihet og status er noe mange drømmer om.

– Noen har hørt at det er vanskelig å få jobber i Europa akkurat nå, men tror likevel det er bedre enn i hjemlandet. Det handler om oppfatninger, ikke fakta. Man vil ikke alltid tro på det andre forteller, men heller holde på drømmen, sier Carreterro.

Det er heller ikke bare mellom land man ser store flyttestrømmer. Troen på at det er bedre sjanser i byen enn på landet, har for eksempel skapt store slumområder utenfor byer som Rio de Janeiro i Brasil og Port-au-Prince i Haiti og Lima i Peru. Se videoreportasje fra Lyciana i Lima under.

Livet i Lucyana av Christine Amdam og Ingvild Holm Tellesbø på Vimeo.

De som blir igjen

– Mange unge mennesker reiser ut fordi de vet at rikdommen i hjemlandet er et resultat av migrasjon, sier Carreterro.

I fjor ble inntekter tilsvarende tre billioner (altså 3000 milliarder) norske kroner overført fra utvandrere til hjemlandet, i følge tall fra Verdensbanken. Mesteparten av pengene går til utviklingsland, og beløpet øker for hvert år.

Slik kan hus bygges, barn gå på skole, og flere kan realisere drømmen om å reise etter. For mange blir det likevel med drømmen.

– Mange svarer i undersøkelsen at selv om de vil reise ut, har de ingen konkret plan, kanskje ikke engang et pass, forteller Carling.

Noen av de som planlegger å reise investerer i utdanning og forbereder seg i hjemlandet. Andre sparer alle pengene sine og fokuserer kun på å komme seg vekk, for eksempel gjennom menneskesmugling. Slik får lokalsamfunnene enten tilført noe, eller de kan miste viktige resurser.

carling.jpgJørgen Carling er en av de som står bak rapporten. FOTO: Tove K. Heyerdahl– Selv om det til syvende og sist ikke skjer noen migrasjon, kan det være en viktig komponent, enten positiv eller negativ, i utviklingsprosesser og sosiale endringer, sier Jørgen Carling.

Migrasjon på tre kontinenter

Journalen har besøkt Brasil, Costa Rica, Peru, Gambia, Sør-Afrika og Haiti. Klikk på lenkene for å lese historiene om innvandrerne, utvandrerne og de som ble igjen hjemme.

Gabriela Borges Cardoso.jpg23-åringen ønsker å flytte tilbake til hjemstaten når hun er ferdig med utdanningen. FOTO: Stian Øvrebø Johannessen: 19 år gammel dro Gabriela Borges Cardoso 3000 kilometer vekk fra alle hun kjente. Destinasjon: Rio de Janeiro. (Link til Brasil-sak).

guimy1.jpgGuimy Placide har fire års utdanning som regnskapsfører. Han tjener til livets opphold som bartender på et hotell i byen, og tar gjerne med turister til øya han kommer fra. Foto: Caroline Enge : Regnskapsføreren Guimy Placide tjener 35 kroner kvelden som bartender. Både advokathjelp og hus kommer fra storebror i USA. I Haiti handler migrasjon først og fremst om å hjelpe familien.  (Link til Haiti-sak)

 Morales.jpgCarlos Morales er en av mange nicaraguanerne som dro til Costa Rica for å finne seg jobb. FOTO: Ina Stavrum: Carlos (25) har lært seg å lage skikkelig god pizza i Costa Rica. Nå vil han hjem til Nicaragua for å kaste deigen der. (Link til Costa Rica-sak)

Warren.jpgStudent:Warren Ndlovu vil ikke dra hjem til Zimbabwe med det første. FOTO: Ingvild Holm Tellesbø: Warren (21) er en av mange som forlater Zimbabwe for å studere i nabolandet, og han vil dra enda lengre for å starte karrieren sin. Der møter han kanskje sin mor. 

emajpg.jpgEma (33) på internettkafèen i Gambia låner ut hånden sin for å vise hva det koster å søke om visum. FOTO: Tove K. Heyerdahl: Ema (33) mistet sjansen fra å flykte fra Gambia. Nå må han forsørge hele familien på lønna i Gambia.

Peru.jpgMargaret Figueroa trives godt bak rattet. FOTO: Christine Amdam: Halve familien dro til USA. Hjemme i Lima lever Patricia og Margaret Figueroa blant fattigdom i utrygge omgivelser.