- Norges innsats mot menneskehandel er stusselig

En russisk kvinne dukker opp på kontoret til bistandsadvokat Ann-Cathrin Marcussen i 2007. Hun var blitt kidnappet, dopet ned og sendt til Norge, innesperret på Østlandet og holdt som sexslave. Nå hadde hun klart å rømme, og var truet av bakmennene sine. Truet på livet.

– Under denne tilsynelatende vanlige asylsaken som jeg fikk inn på kontoret, skjulte det seg stygg menneskehandel, sier Marcussen.

Den russiske kvinnen passet ikke inn noen plass i det norske rettssystemet. Ikke gikk hun under paragrafen om «vold mot ektefelle», ikke hadde hun krav på noen hjelpetiltak.

Hjemme i Russland ventet andre farer.

– Jeg bestemte meg der og da for at ingen av mine klienter skulle sendes ut av landet. Noensinne. Det var en overmodig målsetting ser jeg i dag, forteller Marcussen, som jobber i advokatfirmaet Rognlien, Djønne & Co.Skjermbilde 2013-06-05 kl. 14.03.07.png

Nybrottsarbeid

Marcussen og kollegene Silje Elisabeth Steenvaag, også i Rognlien, Djønne & Co, og Gro Wildhagen i Salomon-Johansen jobber med saker der det er et spørsmål om menneskehandel, tvangsarbeid og sosial dumping. Klientene er alt fra prostituerte, tiggere og tvangsarbeidere i bilvaskeribransjen til au pairer.

– De aller fleste sakene er knyttet til prostitusjon. Her er nigerianske prostituerte den største enkeltgruppen, men de er overhodet ikke de eneste. Litauen, Bulgaria, Estland, Romania og Brasil er også gjengangere, forteller Stenvaag.

På tidlig 2000-tallet var menneskehandel et nytt område for både politi og advokater i Norge. De var uerfarne, og rutinene for å hjelpe de utsatte personene var få og dårlige. På mange måter bedrev juristene nybrottsarbeide.

– Det gjennomgående problemet var å få anmelde. Å sende brev til politiet var som å kaste papir ut av vinduet. Jeg måtte alltid sende tre brev før jeg fikk noe svar. Jeg ble så irritert! I brevene til politiet skrev prostituerte kvinner: «Jeg har vært slave og jeg vil at dere skal etterforske det». Ofte skjedde det ingenting, selv med påtrykk fra slitsomme bistandsadvokater som oss, sier Marcussen.

Får kritikk fra overvåkingsorgan

Bistandsadvokatene mistenker norske myndigheter for å stå bak en rekke brudd på Menneskerettslovens artikkel fire om forbud mot slaveri og tvangsarbeid (se fakta).

– Norges oppfyllelse av tiltak mot menneskehandel er stusselig. Vi ser hyppige henleggelser og det er sjelden sakene blir prosedert, sier Marcussen.

Heller ikke det internasjonale miljøet er helt fornøyde med Norge. Group of Experts on Action against Trafficking in Human Beings (GRETA) er et overvåkingsorgan som følger menneskehandel over hele verden. 28. mars offentliggjorde de en rapport der de berømmer norske myndigheter for å ha «tatt en rekke viktige steg for å forebygge og bekjempe menneskehandel», men at Norge ennå har en vei å gå: myndighetene må rette mer oppmerksomhet mot barneslaver, spesielt på rombarn. I tillegg mangler vi en klar rutine for identifisering av ofre av menneskehandel. GRETA ber også Norge om å gjøre det enklere for ofrene å oppsøke helsehjelp mens etterforskningen pågår, og anbefaler dessuten et kunnskapsløft om menneskehandel i alle ledd - politi, advokater og dommere.

Operasjon Benin

Mange av menneskehandelsakene i Norge ender i skuffelse hos juristene som kjemper dem fram. Fra 2008 jobbet Marcussen med det fikk navn Operasjon Benin. Seks klienter hadde fortalt henne om rundt 20 leiligheter i Oslo-området der det foregikk menneskehandel. Det endte i en storslått razzia der Oslo-politiets spesialgruppe mot menneskehandel (STOP) gikk til aksjon mot det nigerianske prostitusjonsmiljøet og varetektsfengslet 17 personer. Et stort antall potensielle ofre og vitner ble hentet inn. Operasjonen fikk massiv medieoppmerksomhet og signaliserte at politiet «endelig gjorde noe» med den nigerianske prostitusjonen.

Saken er ennå ikke avsluttet. Det startet med en storstilt og prestisjefylt politiaksjon, etterfulgt av en svært kostbar og omfattende etterforskning. Selve rettssaken bar ifølge kritiske røster preg av å være nedprioritert og ble omtalt som «Sirkus Benin». Alle de tre tiltalte ble funnet skyldig, og dømt til fengsel og bøter. Etter at tida i varetekt ble trukket fra de nokså korte fengselsstraffene, hadde tiltalte sonet ferdig straffen da dommen falt. Dommen mot de tre ble senere ble opphevet av Høyesterett, og sakene verserer fortsatt i rettsapparatet.

Av 17 mistenkte, kan kun én av dem ende med fengselsstraff i dag. Ifølge Marcussen er denne ene personen en perifer nigeriansk kvinne som tok imot pengene for «horemammaen».

– Dårlig etterforskning gjør at slavene ikke får status for formelle fornærmede og dermed mister retten til oppholdstillatelse under behandling av saken, sier Marcussen, som mener at Benin-saken er et brudd på artikkel fire om forbud mot slaveri og menneskehandel.

Hun anklager myndighetene for å dytte prostituerte og andre «upopulære» klienter foran seg for å framstå som en sterk menneskerettighetsforkjemper.

– Det er vanskelig å fortelle klienter at de bare har hjulpet Norge til å fremstå som en nasjon som overholder menneskerettighetene. Etter er sakene henlegges, trues de på ny med å sende hjem og bakmennene går fri.

Sanker domfellelser

Skuffelsene til tross – bistandsadvokatene øyner likevel håp. For hver sak det blir dømt for menneskehandel og tvangsarbeid, blir det lettere å forsvare kommende ofre.

– Vi har kjempet fram saker der vi ment at dette er menneskehandel. Vi har møtt motstand hos politiet, hos påtålejurister, kanskje også hos Statsadvokaten. I noen saker har vi fått gehør for at det er menneskehandel, og blant dem som havner hos Høyesterett, får vi uttalelser som det går an å vise til senere, sier Wildhagen.

Hun påpeker at det er viktig å kjenne igjen de generelle trekkene ved menneskehandel og ikke se seg blind på «Lilya 4-ever-sakene», som hun kaller dem, altså saker der unge mennesker lures inn i prostitusjon og sendes over landegrensene.

– Vi må fange opp de ulike formene for utnyttelse som foregår i det norske samfunnet. Med flere dommer kan vi etter hvert helt klart og tydelig fastslå hva som er menneskehandel. For hver sak vi får en domfellelse, er det noe vi kan vise til senere, sier Wildhagen.

FAKTA:

Eksempler på slaveri i Norge:

Trondheimsaken: Norge fikk sin første fellende dom for menneskehandel, i den såkalte Trondheimssaken i 2005. Saken gikk fra tingretten til lagmannsretten, og fra lagmannsretten til Høyesterett. Tre menn, to nordmenn og en estlender, ble tiltalt for å ha utnyttet flere kvinner fra Estland til salg av seksuelle tjenester i Trondheim. Fem av jentene var i alderen 18-20 år, mens en av jentene var 16 år da utnyttelsen fant sted.

Steinleggersaken i Stavanger: Norges første dom for tvangsarbeid ble avsagt i Stavanger 4.juli 2008. Saken gjaldt en mann tiltalt ved Jæren tingrett for å ha utnyttet fire personer i sårbare situasjoner til tvangsarbeid. Sammen med broren hadde han rekrutterte hjemløse og svakt fungerende personer på henholdsvis 29, 25, 19 og 17 år i England. De ble utstyrt med falske pass og utnyttet ved bruk av trusler og vold til å utføre asfalt- og steinlegging både i Norge og Sverige. Tiltalte ble idømt ett år og seks måneder fengsel, og fikk inndratt en Toyota samt 300 000 kroner.

Tvangstyveri: To menn på 31 og 25 år fra Litauen tvang barn til å stjele for seg. De to mennene ble i oktober 2011 dømt til fengsel i fire og et halvt år for å ha utnyttet fire mindreårige barn til å stjele for seg i butikker i Bergens-området. Saken ble anket, men endte i domfellelse i Høyesterett i januar i år.

Slaveskip: Lokale fiskerimyndigheter har rapportert om skip som har lagt til kai ved norskekysten der det var folk inne i skipet som ikke snakket norsk, som var redde og ikke ville komme i land. En av dem var russisk og fortalte at han hadde vært ombord i flere år uten å komme i land. Han hadde blitt slått og truet.

Unge asylsøkere: En menneskesmugler var blitt betalt for å få en mindreårig asylsøker fra det tamilske miljøet til Oslo og denne gjelda skulle nå asylsøkeren nedbetale ved å jobbe på kvelds- og nattestid med å vaske eller lignende. Asylsøkeren torde ikke fortelle hva han jobbet med og for hvem, miljøet er svært lukket. Ved flere anledninger har asylsøkere forsvunnet fra norske asylmottak. Vi har liten oversikt over hvor disse mindreårige blir av.

DETTE FORPLIKTER NORSKE MYNDIGHETER SEG TIL

Menneskerettsloven

Art 4. Forbud mot slaveri og tvangsarbeid

1. Ingen må bli holdt i slaveri eller trelldom.
2. Ingen må bli pålagt å utføre tvangsarbeid eller påtvunget arbeid.
3. I denne artikkel skal uttrykket « tvangsarbeid eller påtvunget arbeid » ikke omfatte:
a. arbeid som kreves utført under det vanlige forløp av frihetsberøvelse iverksatt i samsvar med bestemmelsene i artikkel 5 i denne konvensjon eller under betinget løslatelse fra slik frihetsberøvelse;
b. tjeneste av militær art eller, i land hvor nekting av samvittighetsgrunner er anerkjent, tjeneste som er pålagt istedenfor tvungen militærtjeneste;
c. tjeneste som blir pålagt i tilfelle av en nødstilstand eller ulykke som truer samfunnets liv eller velferd;
d. arbeid eller tjeneste som hører til vanlige borgerplikter.
 

Straffeloven § 224 (menneskehandelsparagrafen)

Den som ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd utnytter en person til
a) prostitusjon eller andre seksuelle formål,
b) tvangsarbeid,
c) krigstjeneste i fremmed land eller
d) fjerning av vedkommendes organer
eller som forleder en person til å la seg bruke til slike formål, straffes for menneskehandel med fengsel inntil 5 år.

På samme måte straffes den som

a) Legger forholdene til rette for slik utnyttelse eller forledelse som nevnt i første ledd ved å anskaffe, transportere eller motta personen,
b) på annen måte medvirker til utnyttelsen eller forledelsen, eller
c) gir betaling eller annen fordel for å få samtykke til utnyttelsen fra en person som har myndighet over den fornærmede, eller som mottar slik betaling eller annen fordel.

Den som begår en handling som nevnt i første eller annet ledd mot en person som er under 18 år, straffes uavhengig av om vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd er anvendt.

Grov menneskehandel straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om den som ble utsatt for handlingen, var under 18 år, om det ble brukt grov vold eller tvang eller om handlingen ga betydelig utbytte.

Norge forplikter seg også til å følge:

FNs konvensjon om grenseoverskridende organisert kriminalitet og tilleggsprotokollen om menneskehandel (Palermo-protokollen 2000).

Europarådskonvensjonen mot menneskehandel.

FNs barnekonvensjon og tilleggsprotokollen om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi, samt FN-traktatet mot organisert kriminalitet.

Se kartet større her.