– Om jeg får sjansen, drar jeg

HAITI: – Her vokste vi opp, men nå er bare moren min igjen på øya, sier Guimy Placide og åpner de turkise tredørene på vidt gap.

De seks søsknene har for lengst flyttet fra det lille murhuset på toppen av Île à Vache, en øy rett utenfor sørkysten av Haiti. Her er det kun to hoteller og noen skoler som gir arbeidsplasser for de 15 000 innbyggerne. Som Placide, reiser de fleste til fastlandet og byen for arbeid. Eller enda lengre.

– Den eldste broren min reiste til USA for å ta utdanning. Nå er han advokat og bor i Miami med familien sin. Storesøsteren min er lærer i Canada, forteller Placide.

Selv er han utdannet regnskapsfører, men tviler på at han får bruk for sin fireårige utdanning på en stund.

– Det er ingen jobber her. Jeg aner ikke når jeg kan finne noe bedre. Akkurat nå er jeg bartender på et hotell i byen hver kveld, og tjener rundt 250 gourdes (35 kroner), sier Placide.

Alternativ bistand

guimy3.jpgGuimy Placide besøker sjelden familiehjemmet på øya Île à Vache. Foto: Caroline EngeDet er ingen nyhet at det er vanskelig å få jobb i et av verdens fattigste land. Arbeidsledigheten i Haiti er på over 50 prosent. Etter jordskjelvet i 2010, ofte kalt en av tidenes mest ødeleggende naturkatastrofer, er lite blitt bedre.

– Jeg fikk jobb som regnskapsfører i 2011, men det var bare et prosjektarbeid som varte i ti måneder. Firmaet var i Haiti i forbindelse med kolerautbruddet etter jordskjelvet, men nå er de ferdige her, forteller Placide.

Tusenvis av hjelpeorganisasjoner kom til Haiti i 2010, men stadig flere trekker seg ut. Mange av jobbene de skapte forsvinner med dem. Nå er migrasjon foreslått som en ny måte å bistå Haiti i gjenoppbyggingen.

– Like etter jordskjelvet, fikk 200 000 papirløse haitiere som oppholdt seg i USA statusen ”midlertidig beskyttet”, noe som ga dem muligheten til å jobbe og sende penger hjem uten frykt for å bli deportert. Det er kanskje det viktigste bidraget Amerika noen gang har gitt til Haitis gjenoppbygging, skriver økonom og seniorforsker Charles Kenny.

Han mener det store beløpet haitierne i USA sender til familiene sine hvert år har værtuvurderlig for hjelpearbeidet. Pengesendinger fra utlandet utgjør en femtedel av Haitisinntekter, eller fem ganger verdien av alt landet tjener på eksport. Mange håper bedre migrasjonsordninger til det store nabolandet i vest nå kan bidra til vekst i Haiti

Tradisjon for migrasjon

– Jeg vil bli elektriker. Men her har ingen innlagt strøm, så jeg må uansett flytte til byen om jeg skal få jobb, sier Fritz Castel Jr. Han og kameraten Peter Ulysse er bare hjemme i helgene, og snart vil de som de fleste ungdommer reise ut på leting etter jobbmuligheter.

gutter.jpgFritz Castel Jr. og Peter Ulysse vil bli elektriker og lege. Da må de reise ut, for hjemme er det verken innlagt strøm eller sykehus. Foto: Caroline EngeHaiti har lange tradisjoner for migrasjon, både innad i landet og over grensene. Under Duvalier-regimet som varte i nesten 30 år, utvandret en sjettedel av befolkningen, de fleste til USA. Diktaturet falt i 1986, men de som har sjansen reiser fortsatt ut.

– Søsknene mine fant gode kontakter som kunne hjelpe dem til utlandet. Så heldig var ikke jeg, derfor er jeg fortsatt her, sier Guimy Placide.

Han bor sammen med søsteren og hennes familie i storebrors hus i havnebyen Les Cayes. De har solgt mesteparten av familieeiendommen på Île à Vache til en hotelleier, men nå har det blitt uenighet om grensene. Da er det greit å få hjelp fra USA.

– Vi skal gå til sak. Broren min kommer kanskje til sommeren, og da kan han hjelpe oss med rettsspørsmålene, sier Guimy Placide.

Han er opptatt av å ta vare på familiens arv på den lille øya utenfor byen, men har ingen planer om å flytte tilbake.

– Det er ikke så enkelt, sukker Placide.

– De som forlater Haiti har ikke gitt opp landet sitt, men alle trenger en jobb for å klare seg. Man må ofre noe for å få noe. Jeg tror det vil gå fint med familien min selv om jeg også drar, noe jeg gjør så fort jeg får sjansen, sier han.