Ringer inn en ny tid

– Tradisjonelt har det vært veldig uvanlig at folk har flyttet ut og giftet seg med en fra en annen kultur. Det er en ny verden vi lever i, sier Ciska Tjikundi.

Ciska står på kjøkkenet i morens hus i Namibias hovedstad, Windhoek. For omtrent fem år siden flyttet en av Ciskas storesøstre, Sharon, til Norge. Hun hadde vært på studietur til Norge og møtt en norsk mann som hun giftet seg med.

Flere reiser ut

Ciska forteller at det blir vanligere å reise ut fra Namibia. Folk studerer i utlandet, eller jobber noen år på andre kontinenter og sender penger og gaver hjem til familien.

En av Ciskas andre storesøstre, Drana Kaurianga, kommer inn gjennom kjøkkendøra og nikker bekreftende til det lillesøsteren forteller.

– Vi gråt hele tiden først, men måtte jo bare akseptere det, forteller Drana. Hun trekker på skuldrene.

– Det at hun har reist gir jo oss litt fordeler også, da. Hun kan jo invitere oss til Norge, smiler hun.

Drana Kaurianga og Ciska TjikundiDrana Kaurianga (t.v.) og Ciska Tjikundi holder kontakt med søsteren, som bor i Norge, med mobiltelefon, Facebook og Skype. Foto: Karen Ligaard Brynildsen 

Enklere å holde kontakten

Å holde kontakt med familiemedlemmer på andre siden av jordkloden er mye enklere i dag enn tidligere.

Både på landsbygda og i byene på det afrikanske kontinentet holder flere og flere i dag kontakt gjennom mobiltelefon. De siste ti årene har mobilbruken på kontinentet skutt i været, og det er anslått at 76 prosent i Afrika nå har mobiltelefon.

Ifølge Verdensbanken er det i dag 650 millioner mobilabonnementer i bruk over hele Afrika. Det betyr at mobilmarkedet i Afrika er høyere enn i både Storbritannia og USA.

I tillegg viser studier at prisene på ringeminutter fortsetter å reduseres og mobilbruk blir derfor mer tilgjengelig for enkeltpersoner.

Bestemødre nord i landet kan ringe barnebarn som studerer i hovedstaden – eller sende SMS til døtre som studerer på andre kontinenter.

10 mil til nærmeste postkontor

Det er ikke bare søstrene Ciska og Drana som har et familiemedlem på andre siden av jordkloden.

Fire timer nord for hovedstaden Windhoek lever Kuveni Zatjirua og ektemannen som pensjonister og bønder i området Otjatoruu.

Her er det mange mil til nærmeste nabo, og det nærmeste en kommer by er den lille landsbygda Otjonguvi. Det er dit ekteparet Zatjirua må ta turen på en støvete grusvei dersom de skal hente post.

– Det er 10 mil til postkontoret. Og posten blir ganske ofte borte i postsystemet, ler Kuveni.

Den 60 år gamle kvinnen sitter på terrassen utenfor huset de to har bygd. Hun har fire barn, og det ene av dem bor i Tyskland. Datteren har bosatt seg i Köln med den tyske ektemannen sin, og jobber som industriingeniør. Köln er en 170 timers kjøretur unna Otjatoruu – eller en 6500 kroners flybillett. Det sier seg selv at de ikke får sett hverandre altfor ofte.

– Vi pleide å sende brev til hverandre for å holde kontakt. Jeg måtte gå og vente på brev, og når det er 10 mil til postkontoret er det litt strevsomt. Nå sender vi mail og SMS hver uke. Det er mye lettere!

Flere mobiler enn mennesker

Namibia er et av flere land på kontinentet som har flere mobiltelefoner enn mennesker. Det samme gjelder i blant annet Sør-Afrika, Marokko og Tunisia. Ifølge BizTech Africa er det 2,35 millioner aktive mobilbrukere i Namibia. Men det er bare 2,1 millioner mennesker i landet.

Til sammenligning er bare 550 000 av innbyggerne i Namibia internettbrukere. 470 000 av dem bruker Internett via mobiltelefonen sin.

Over hele kontinentet har omtrent 15,6 prosent av befolkningen tilgang til Internett. Bredbånd er ikke utbredt og har gjerne dårligere kvalitet enn andre steder i verden.

Snakker med datteren hver uke

Søstrene i Windhoek er en av de få heldige som har fungerende Internett, og er glade for at den teknologiske utviklingen gjør det lett å holde kontakten med Sharon i Norge.

– Vi har jo selvfølgelig telefon, så vi ringes hele tiden, sier Ciska. Hun vifter med en mobil i hendene.

– Facebook og Skype har vi også, smiler Drana.

Kuveni må ofte gå til en spesiell plass hvor det er dekning i huset, men er glad for at mobiltelefonen og mail gir henne muligheten til å snakke med datteren.

– Jeg savner datteren min, men jeg har ikke noe valg. Jeg må akseptere det hun vil. Jeg ringer henne en gang i måneden, men det er fint å kunne ha kontakt hver uke på mail og SMS. Da snakker vi mest om vanlige ting, hva hun har gjort den dagen og så videre. Dessuten har hun sagt at de kanskje vil flytte til Namibia for et par år etter hvert, sier hun og smiler.