Petit: En skjebne verre enn døden

Fredag, 30 august, 2013 - 13:49


Etter å ha lyttet til eksperter, fulgt debatter, lest på internett og spurt venner og bekjente, har jeg kommet fram til følgende råd: Ikke spis og ikke drikk.

Mat- og drikkevarer er i vår tid så fulle av giftstoffer og kjemikalier at det beste er å avstå fra alt sammen. Eplene er dekket i insektsmidler, lettbrusen inneholder dødelige syntetiske materialer, kjøttet er genmanipulert og til og med drikkevannet er proppfullt av metaller som fører til alzheimer og sju typer kreft.

Alle som selger mat og drikke i dag er onde demoniske skyggevesener, som leder gigantiske, ansiktsløse, multinasjonale konglomerater og finner sadistisk nytelse i å konkurrere om hvem som kan lure mest gift i deg og meg, og de fyller produktene sine med unaturlige stoffer, kjemikalier som blir ett hakk farligere for hver stavelse de har i navnet.

Men det er ikke bare tilsetningsstoffene som er farlige. Til og med de grunnleggende byggesteinene i kroppen er dødelige i feil mengder. Ekspertene er uenige i om vi spiser for mye karbohydrater og for lite fett eller for lite karbohydrater og for mye fett, men det de er enige om er at vi ikke spiser den nøyaktig riktige mengden av noen av delene.

Og hvis du får i deg feil mat, kommer livsstilssykdommene. Bare du kjenner lukten av en smultring, får du umiddelbart bihulekreft og diabetes type en, to, tre, fire og sju. Hvis du vil overleve, må du bare lukke øynene, velge en diett og følge den blindt. Hvis du vil overleve.

For det er det som er målet med all menneskelig streben, alt vårt arbeid og alle våre handlinger. Å overleve. Det viktigste er ikke hva du gjør i livet, men om det du gjør holder deg i live lenge nok til å fortsette å gjøre det.

Mange av de geniale kunstnerne i historien var hedonister og livsnytere, drankere og latsabber, og mange av dem opplevde den store tragedien det er å dø ung. Og vi må for all del ikke bli som geniene. Frykten for å dø lærer oss at vi må nekte oss selv nytelse slik at vi kan fortsette å nekte oss selv nytelse så lenge som mulig.

I fremtiden vil vi kunne bruke bevissthetene våre til å kontrollere virtuelle kropper i virtuelle verdener, mens hjernene våre oppbevares på glass og holdes kunstig i live for alltid. Da kan de av oss som liker popcorn i sofaen og øl i helgene peke virtuell nese mot de som brukte livene sine på å ha så mye liv å bruke som mulig.

Emneord: