Fyll, fall og fanteri

Det er 17. mai 2013. og hovedstaden feirer grunnlovsdagen med fløyter, flagg og fest. For mange er champagnefrokosten et naturlig høydepunkt blant lyden av hurra-rop og barnetog.

Tradisjonen tro har 24-årige Ola Marius Weum gledet seg til å drikke nasjonaldagen inn hos en god kamerat.

For festen har så vidt begynt. Planen er at de skal møtes til en middagsbestilling på «Lekter’n» på Aker Brygge senere på kvelden og fortsette festen utover i nattens mulm og mørke. Etter å ha fortært mengder av alkohol, eggerøre og røkelaks går vennegjengen hvert til sitt omtrent kollen fire. Nå skal de samle krefter til fortsettelsen.

Ola Marius er vant til å være i begivenhetenes sentrum. Oppstemt og festklar bestemmer han seg for å dusje og skifte til et mer passende antrekk. Omtrent klokken fire på ettermiddagen sjangler han hjem til fjerde etasje i Dronningens gate 12 i Oslo sentrum.

Se video av Ola Marius Weum lenger ned i teksten

Den lange veien ned

Ola Marius putter nøkkelen i døra, vrir om og går inn i leiligheten. Det som skjer videre er fortsatt uklart.

Han går inn på soverommet der vinduet står åpent. Alkoholen bruser i blodet, og svekker både dømmekraften og motorikken.

Da skjer ulykken.

olamariussykeseng Foto PrivatOla Marius holder motet oppe kun få dager etter fallet. Foto: PrivatOlas kropp faller tolv meter ned i bakken. Fallet oppdages av samboer og kamerat Anders Wardeberg Olsen. Sjokkert og redd for kameratens liv handler han på impuls, tar frem telefonen og taster 1-1-3 samtidig som han løper ned alle trappetrinnene og ut døra til bakgården der Ola ligger.

– Ola sin tur ned gikk veldig fort, men det var langt å løpe etter, sier Wardeberg Olsen.

Vel nede tenker Anders at det første han må gjøre er å forsikre seg om at Ola puster. Videre forsøker han etter beste evne å forsikre seg om at han kunne røre på beina. Den raske reaksjonen redder trolig Ola Marius’ liv.

Ambulansen bruker åtte minutter frem til bakgården der Ola Marius ligger urørlig på bakken. For hvert minutt fyller en sprukket arterie Olas mage med stadig mer blod. Skadene er svært alvorlige, men ingen vet hvor herjet kroppen har blitt av møtet med bakken. Anders venter ved Olas side frem til han blir tatt hånd om av ambulansepersonalet som umiddelbart frakter han til Ullevaal universitetssykehus.

Beruselsens bakside

Da han våkner opp på Ullevaal sykehus har han tilbragt et døgn i koma og mottatt fem poser med blod. Begge anklene er knust, en lunge har kollapset, bekkenet er brukket på tre steder, det er brudd i begge håndledd, han har brukket ryggen og revet av en arterie.

Men han husker ingenting av det som har skjedd.

Legene opplyser om at situasjonen er kritisk. De har klart å huke tak i livet som holdt på å forsvinne fra Ola Marius’ kropp. I begynnelsen er de ikke optimistiske med tanke på om han noen gang vil kunne gå igjen. Skadene i Weums bein er så alvorlige at amputasjon vurderes.

Alvoret i situasjonen synker ikke inn før moren og tanta besøkte han på sykehuset for første gang.

Ved sengekanten står venner og familie igjen med frykten om at resten av livet må tilbringes i rullestol. Selv tror han ikke han ville overlevd dersom ulykken hadde skjedd et annet sted enn i Oslo. Det skyldes blant annet at de på Ullevaal har utstyret som trengs til å gjøre omfattende operasjoner med kikkehull, uten å måtte åpne hele magen. I tillegg kom hjelpen raskt.

RISIKOEn betydelig andel av befolkningen lever i risikosonen for å kunne påføre seg selv og andre skade i forbindelse med alkohol, sier Per Trygve Normann i Folkehelseinstituttet. Foto: Sanne LierDrøyt en tredel av skadene som tilskrives akuttmottaket på Ullevaal sykehus er alkoholrelaterte. Pasientene som ble innlagt hadde en gjennomsnittspromille på 1,5 prosent, forteller Stig Tore Bogstrand på Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Selv husker ikke Weum mye fra de første dagene. De mest kritiske døgnene tilbragte Weum på Ullevaal, før han etter hvert ble overflyttet til Drammen slik at han kunne være nærmere familien. Senere fikk han tilbud om opptrening ved Sunnaas rehabiliteringssenter.

Her ble veien tilbake til livet på egne ben til fulle arbeidsdager fra åtte til fire.

– Jeg må ha hatt flaks

Etterforskningen etter Ola Marius Weums fall viste at det var fotspor i sengen hans, som sto cirka 10 centimeter unna vinduet. I sin egen forklaring om hvorfor han falt sier han at han må ha forsøkt å lukke vinduet som sto åpent, lent seg mot det og mistet balansen. Blodprøvene som ble tatt etter ulykken viser at han hadde rundt 2,4 i promille.

Med en promille på 2,4 viser forskning at man vil få forgiftningssymptomer, miste selvkontrollen, få dobbeltsyn og problemer med å gå oppreist. Samtidig vil man få hukommelsesproblemer ved promille på over 1,5, ifølge Folkehelseinstituttet.

– Jeg kan jo ikke si annet enn at det var en god fest, der alkoholen fløt, sier Weum betenkt.

Han er overbevist om at han må ha hatt flaks. Samtidig er han ikke overrasket over at det hendte nettopp han.

– Når vennene mine hørte om ulykken tenkte de med en gang at det måtte være meg. Jeg prøver å ta det litt mer med ro nå. Når de dumme drikkelekene dras i gang holder jeg meg litt på sidelinja. Men jeg er fortsatt ute, og jeg er ikke tam. Jeg liker derimot å tro at jeg tar det litt mer rolig nå enn jeg gjorde før ulykken.

Se video av Ola Marius Weums vei tilbake til hverdagen

Skader oss selv og andre

I tiden etter ulykken har Weum gjennomgått flere operasjoner. Høyre ankel skulle bygges opp på nytt etter å ha blitt pulverisert av fallet. Selv beskriver han operasjonen «som å kna sammen en snøball, for å deretter legge på en slags form for å holde det hele på plass». I venstre ankel har legene satt inn plater av stål og seks skruer for å holde benbitene på plass.

olamariusfacebook Skjermdump FacebookOla Marius har fått mye støtte fra venner og familie,og mener det har vært avgjørende for å holde motet oppe. Skermdump/Facebook– Omkring 90 prosent av befolkningen drikker alkohol, og en stadig økende del av disse drikker så mye alkohol at de øker risikoen for å skade seg selv og andre, sier Per Trygve Normann, forskningssjef ved Folkehelseinstituttet, og spesialist på rusmiddelforskning.

Han mener det er tegn som tyder på at dette problemet er økende for deler av befolkningen, og at helsevesenet er nødt til å vie dette større oppmerksomhet.

–  En betydelig andel av befolkningen lever i risikosonen for å kunne påføre seg selv og omgivelsene en skade, sier Normann.

 Til tross for utsiktene til et liv i rullestol overrasket Ola Marius både seg selv og andre. 10. juli, 54 dager etter ulykken, står han på egne bein for første gang.

– De første skrittene mine tok jeg hos en venninne. Jeg bestemte meg for at jeg skulle gå igjen. Og så gjorde jeg det. Nå har jeg meldt på både meg og pappa på Birken. Jeg tror det er pappa som gruer seg mest. Jeg vil bare prøve jeg. En utfordring, liksom, sier han.

Veien opp igjen

OPPTRENINGFor Ola Marius Weum har trening nødvendig del av hverdagen. Foto: Sanne LierDet er grytidlig morgen i Kongsberg svømmehall. Lukten av klor henger tungt i lufta, og bassenget er allerede fullt av svømmebriller og badehetter.

Ut fra garderoben trasker Ola Marius Weum med haltende gange bort til stigen. Når tyngden legges over på høyre ben må kroppen anstrenge seg mer. Men han går. 

Stødig senker han seg ned i varmt, blått vann og dukker hodet under. Han samler hendene og tar det første svømmetaket.

I bassenget får de stive leddende mulighet til å myke seg opp. Aller helst er han her hver eneste dag før skolen, gjerne allerede når svømmehallen åpner 06:30. Her har han blitt kjent med mange av svømmehallens faste brukere – de fleste over 70 år.

– De ler, mobber og tuller litt med meg. Her om dagen skulle jeg kle på meg etter en svømmeøkt, men da fikk jeg høre at man må være minst 70 år for å kunne sitte for å ta på seg sokker. Her er det ingen nåde, sier han.

Selv om det kun er fire måneder siden ulykken, klarer han seg stort sett uten krykker. Men i tillegg til fysioterapi flere ganger i uken er han avhengig av å følge et fast egentreningsprogram. Han vil aldri kunne løpe eller holde på med idrett som kan føre til slagskader, men ser fremdeles lyst på tilværelsen.

– Selv om jeg ikke kan løpe og går litt rart har jeg det ikke så ille. Jeg er takknemlig for at jeg etterhvert kan jeg få en familie, barn, og gjøre alle andre normale ting.

Nå er 24-åringen student ved Høyskolen i Buskerud, og bor på Kongsberg. Han tar den drøyt timelange turen til Oslo så ofte han kan – gjerne hver helg.

En ny normalitet

Selv om de første operasjonene har vært vellykket, har legene opplyst om at Weum vil komme til å få slitasjeskader på bena i fremtiden. Da vil nye operasjoner følge. Selv har han bestemt seg for å ta én dag av gangen. Hverdagen etter ulykken har endret seg, og Weum har innsett at han må finne en ny normalitet.

– Jeg er jo vant til å ha full jobb, men jobben jeg hadde i servicenæringen innebar å gå rundt på harde betonggulv. Det kan jeg ikke gjøre lenger, så jeg har begynt på skole for å bli maskiningeniør. Men kan ikke ha jobb ved siden av studiene, det blir for mye. Derfor er jeg avhengig av støtte fra NAV. Det letter hverdagen, sier han.

olamariusmedol Foto PrivatUlykken har ikke stoppet Ola Marius til å ta seg en øl, men han sier selv at han tar det roligere nå. Foto: Privat Planene for 17. Mai neste år, årsdagen for ulykken, er allerede klare.

– Alle vennene mine skal inviteres til en kjempefest som et plaster på såret for at også deres feiring ble noe amputert. Men vi holder oss nok til første etasje.