Høytsvevende ungdomssatsing

Året er 2000. Utenfor hallen Domus Athletica i Oslo får daværende statsminister Jens Stoltenberg beskjeden ingen norsk basketballtilhenger noensinne trodde han skulle få: Det er fullt.

– Det var en artig historie. Stoltenberg hadde glemt å bestille billett på forhånd, og da han kom til hallen var alle billettene revet bort, sier Pål Berg, mannen som i fjor ledet Bærum Basket til seriegull i den norske basketballserien.

Episoden med Stoltenberg skjer bare få måneder etter basket-Norges glamorøse relansering. Etter mange år med lav oppslutning gikk TV 2 inn med voldsomme sponsormidler. Alt skulle amerikaniseres, utenlandske spillere ble hentet og fikk store lønninger. Seriepremieren i Oslo spektrum hvor Ulriken Eagles møtte Oslo Kings, trakk over 4500 tilskuere. Kampen gikk på TV 2s hovedkanal – i beste sendetid lørdag kveld.

Satset stort i 2000

I 2013 er tilstanden annerledes. Hos de regjerende norgesmesterne Bærum Basket er det i dag norske unggutter som dominerer i spillerstallen. Denne helgen er det seriestart. Da vil det ikke være 4.500 tilskuere på tribunene og ingen live-sendinger på tv. Er de heldige, blir resultatene nevnt av de riksdekkende mediene. Men hva gikk galt?

Våren 2000 ble BLNO stiftet, en liga som skulle ligne mer på den amerikanske proffligaen NBA. Det ble en liga med åtte lag, en såkalt påmeldingsliga, der ingen lag kunne rykke ned. Derfor ble det satt strenge krav til økonomi, et visst antall utlendinger og et program for utvikling av unge, norske spillere.

Det ble drevet store reklamekampanjer for ligaen, og norske spillere gikk rundt på skoler i Norge for å fortelle om både den nye ligaen og basketball i Norge. Medieoppmerksomheten var enorm, og TV 2 sendte både live-kamper og et påfølgende magasinprogram fra ukas runde. Fra 1999 til 2000 økte også tilskuertallet på tribunene med 88 prosent.

Bærum Baskets trener Pål Berg har i en årrekke ledet både norske senior- og aldersbestemte landslag, i tillegg til klubblag. Han var en av få skeptikere til den nye ligaen som hadde oppstart i 2000.

IMG_7490.jpgPål Berg har vært baskettrener i over 35 år, for både senior- og aldersbestemte landslag, i tillegg til klubblag. Nå trener han de regjerende norgesmesterne i Bærum Basket. Foto: Marit Grøtte – Det fantes et eget moppekart i hallen som forklarte hvordan gulvet skulle vaskes. Billettene skulle trykkes på en spesiell måte, og målet var å kopiere den amerikanske ligaen så mye som det lot seg gjøre. Jeg var fra starten av skeptisk til måten basket-Norge håndterte endringen på. Det er klart det var gøy, men alt skulle skje på en gang, og det ble problematisk. Dette er tross alt Norge, og ikke USA. Vi er ti tusen basketballspillere i dette landet, vi må ikke glemme at det er veldig lite i motsetning til andre norske idretter som langrenn og fotball, sier Berg.

Mange utenlandske spillere ble hentet til de norske klubbene, og interessen blant unge basketspirer var stor. En av de som hadde stor tro på at BLNO skulle lykkes var daværende Ulriken Eagles-spiller Marco Elsafadi. Han ble imidlertid vitne til at belastningen ble for stor for mange klubber. For få personer satt med ansvaret i toppklubbene, og det ble for mye arbeid på de små administrasjonene.

– BLNO sentralt satte mange krav om daglige ledere, rekruttering og andre oppgaver klubbene skulle være ansvarlige for. De satte imidlertid ingen krav til hvordan disse kravene ble oppfylt, og de som ble ansatt i lederstillinger var i stor grad tidligere basketspillere. Folk hadde ikke den nødvendige kompetansen, sier Elsafadi.

– Den gangen fikk jeg høre at BLNO ikke hadde juridisk rett til å gripe inn i klubbene selv om de drev hodeløs økonomi. Klubbene fikk BLNO-medlemskap for to år av gangen, men utover dette kunne ikke BLNO legge press på at de drev sunn økonomi. Dyre, utenlandske spillere ble hentet - penger som skulle vært brukt til å bygge en framtid i klubbene ble brukt på kortsiktige spilleravtaler, sier Elsafadi.

Boblen som sprakk

Terje Melhus var daglig leder for BLNO-ligaen fra 2003 til 2004. Han mener at toårsavtalene ikke var en optimal løsning.

– Vi hadde en lisensnemd som skulle tildele lisenser for to år av gangen. Det var et vanskelig arbeid å skulle vurdere klubbenes økonomi, og i stedet for å se på økonomien i forkant, ble det gjort på etterskudd, sier Melhus.

Melhus mener at det var flere, sammensatte årsaker til at boblen sprakk.

– Når vi startet i 2000, var den såkalte dot.com-bølgen på topp, og vi fikk mye oppmerksomhet på internett. Basket hadde et ungt publikum, og det tiltrakk mange dot.com-sponsorer som Netcom og Siemens mobil. Etter hvert forsvant markedet for dot.com-bedrifter, og norsk basket mistet flere sponsorer. Klubbene hadde høye utgiftsnivå som var bundet i trenere og spillere, og fikk problem da inntektene forsvant på kort tid.

Klubbene klarte ikke å følge opp den store satsingen. Det var et luftslott som vokste seg altfor stort. Etter bare noen få sesonger trakk TV 2 seg ut, trolig på grunn av dårlige seertall. Dermed mistet ligaen annonse- og sponsorinntekter, og tilskuertallene sviktet.

Som følge av de minkende TV-inntektene begynte flere klubber å slite med å betale de høye lønningene til spillerne. Mange klubber måtte etter hvert slå seg konkurs, og flere lag nedover i divisjonene tok over plassene til de nedlagte klubbene i BLNO. Det førte også til store sportslige nivåforskjeller i ligaen. Bærumstreneren mener at sporten hadde en gylden mulighet, men at mye burde blitt gjort annerledes.

– Endringene burde skjedd over tid, og ikke så fort. Det var vel det største problemet. Forbundet lagde en stor og overdådig innpakning på noe som kanskje ikke var så bra. Det var jo få i Norge som egentlig visste noe særlig om basketball på profesjonelt nivå, sier Berg.

Konkrete mål for 2022

Basketballforbundet har også hatt økonomiske problem og underskudd de siste årene. For to år siden besluttet basketballforbundet å permittere seniorlandslaget fordi økonomien var for dårlig. Nå vil forbundet tenke langsiktig, og satser derfor på de yngre landslagene.

– Vi har stramme budsjetter, så vi må prioritere. Det er vanskelig å oppnå suksess dersom alle får litt. Derfor bruker vi i hovedsak penger på U16 og U18. De vil danne en landslagsgruppe som på sikt kan være seniorer, sier generalsekretær i basketballforbundet, Hanne Sogn.

Hanne SognHanne Sogn, generalsekretær i Basketballforbundet, har et håp om over tjue tusen aktive spillere i 2022. Foto: Sverre Norberg-Schulz HagenHun mener basket-Norge går en spennende framtid i møte.

– Vi må prøve å bygge opp alt fra bunnen av. Det vil ta tid, for vi kan ikke få til alt på en gang. Vi har vært for dårlige til å stille krav til spillerne våre. Rammeverket har vært tilfeldig, men nå har vi klare forventninger, og det gror godt i noen årsklasser.

Og målet til basketballforbundet er klart: Femten tusen nye spillere, 650 nye trenere og flere innendørshaller innen 2022. Det ville gi et løft til norsk basket. Sogn mener at det er for tidlig å snakke om resultater nå, men forteller at basketballforbundet sikter inn på at et norsk landslag skal delta i et OL og hevde seg i Europa innen ti år.

Drømmen om college i USA

En basketball spretter med stor kraft mellom et par sterke hender og et hardt gulv. Lyden av ballens møte med gulvet gir gjenklang i den romslige hallen. Skrikende pipelyder av skosåler som gnis mot underlaget overdøver trenerens korte kommandoer. Baskettrøyene med trykk som ”LA”, ”USA” og ”Nuggets” har begynt å bli fuktige, og ansiktene til de unge spillerne har fått en svak rødfarge. Lukten av velbrukt treningstøy gjør luften klam. For de fleste videregåendeelevene har ikke skoledagen startet enda, men i Njårdhallen i Oslo er elevene ved basketlinjen på Wang i gang med dagens første treningsøkt.

Johannes Dolven (17) og Harald Frey (16) er to av 15 elever som kombinerer basket med studiespesialisering på toppidrettsgymnaset Wang i Oslo. Tre ganger i uken starter ungguttene dagen med baskettrening i Njårdhallen, og fire ganger i uken trener de med Bærum Basket. Forrige sesong spilte Dolven på U18-landslaget, mens Frey var en av U16-spillerne.

Johannes DolvenJohannes Dolven er en av flere unge spillere som trener både med Bærum Basket og toppidrettslinja på Wang. Foto: Sverre Norberg-Schulz Hagen Dolven flyter lett over gulvet, med ballen sprettende bak, foran og mellom beina. Den 198 cm høye kroppen beveger seg raskt mot kurven, og nettet svinger fram og tilbake etter at det har blitt berørt av ballen. Gutten fra Bygdøy fikk sitt første møte med kurven på Bygdøy Baskets gutter 95-lag for fire år siden.

– Mitt store mål er å kunne leve av å spille basketball. Drømmen er å få et fire års stipend på et college i USA. Da kan jeg spille basket samtidig som jeg får gratis utdanning,  sier 17-åringen.

Det er unge gutter som Dolven som er fremtiden til norsk basket. Når det er dårlig økonomi i forbundet, er det her pengene investeres.

Prøvespill i Tyskland

Tolv spillere har møtt opp til ukens første trening på Bærum Basket. Oppvarmingsøvelsene betyr raske bein, kraftfulle kast og fokuserte blikk. Guttenes høye rop gir gjenklang i den nybygde hallen i Bærum idrettspark.

Harald FreyHarald Frey har spilt basket siden han var åtte år. Som 16-åring ble han Norgesmester med Bærum Basket. Foto: Marit GrøtteFrey er en av de yngste spillerne på laget, men det betyr ikke at han har lite erfaring på banen. Da han var åtte år startet han karrieren på Kjelsås Basket. Der spiller han fortsatt på juniorlaget, samtidig som om at han er en del av seniorlaget til Bærum Basket.

I to sesonger har Frey vært en del av U16-landslaget. For han er landslagskampene en viktig mulighet for å kunne vise seg fram for utenlandske klubber. I sommer ble han og lagkameraten Dolven oppdaget av tyske speidere under det nordiske mesterskapet, og før jul drar de to ungguttene en uke til Tyskland for å prøvespille.

Både Dolven og Frey mener at basketballforbundet prioriterer riktig når de satser på de unge landslagene.

­– Det er hos de unge man må starte dersom man vil ha et bra seniorlag. Man må begynne med å utvikle de unge spillerne, slik at de kan bli gode seniorer på sikt, sier Frey