En strippet stipendordning

Kunstnere fra visse fylker får år etter år mer penger og flere tildelinger enn andre. Denne uka skal Utvalget for Statens kunstnerstipend fordele potten på 174 millioner til årets søkere. En fordeling som tidligere har skapt debatt i kunstmiljøet .

Journalen har kartlagt tildelinger av Statens kunstnerstipend for de siste fem årene. Tross kritikk fra flere hold og Kulturrådets målsettinger om en geografisk utjevning har oslokunstnere gått vinnende ut med 53 prosent av tildelingene de fem siste årene. Gjennomsnittet for resten av landet over samme periode lå på 5 prosent.

Les mer om granskingen av Statens kunstnerstipend her:

• Den avslåtte billedkunstneren

• Ikke nok stipend til alle

Geografisk skjevfordeling

Den geografiske skjevheten i fordelingene var nettopp et av kritikkpunktene da Norsk Billedkunstforening tidligere la frem et omfattende notat om stipendordningen. En skjevfordeling mellom de to kusntsentraene Oslo og Bergen ble også stilt spørsmål ved i en lengre artikkel som Nicolai Strøm-Olsen publiserte på Kunstforum i 2012.

Oslo har mottatt mer penger, og hatt større tildelingsprosent enn resten av landets fylker mellom 2010 og 2014, viser statistikk journalen har gått gjennom. Dette begrunner utvalgslederen for Statens Kunstnerstipend med at hovedstaden tiltrekker seg kunstnere.

– Jeg tror det er ganske naturlig. Det er der mange billedkunstnere og andre kunstnere bor, for det er mest interessant for kunstnere å bo i store byer. Det er der kollegiet er størst, oppdragene kan være flere, og utstillingsmulighetene større, sier Skaardal.

I tabellen under kan du klikke deg inn på de forskjellige fylkene for å se grundigere på fordelingen av stipendene:

Må tenke annerledes

Utvalget sier på den ene siden at bosted ikke skal telle inn på vurderingen. Likevel er det et kunstpolitisk mål å strebe etter en geografisk spredning.

Kurator og billedkunstner Cecilie Nissen, som er bosatt i Kristiandsand, så seg lei av at kun en liten del av stipendene ble sendt til hennes kant av Norge, og bestemte seg for å undersøke statistikken på egenhånd.

– Vi er alle i denne bransjen enige om at det er kunstnerisk kvalitet som skal telle. Vi har ikke lyst til å ha et kvoteringssystem. I stedet for å kvotere stipendene så kan man kanskje heller få inn noen midler til å bygge opp miljøer. Kunstscenen i Kristiansand er i ferd med å utvikle seg ganske bra nå, og det er blant annet fordi vi har noen institusjoner som funker, sier Nissen.

Utvalgsleder Skaardal mener en mulig alternativ løsning på dagens situasjon er å spre ansvaret for stipendordningene.

– Det som hadde vært fint var jo hvis det var flere fylkeskommunale og kommunale stipendordninger. Vi vet at de statlige stipendordningene ikke dekker behovet. Kommunene og fylkeskommunene som dekker dette er i mindretall, men de har også et stort ansvar, sier Skaardal.

Kunstnerisk kvalitet kommer først

Ifølge Kulturrådets egne forskrifter skal det bare legges vekt på kunstnerisk aktivitet og kvalitet når søknadene behandles. Prinsippet om kunstnerisk kvalitet skal ifølge forskriftene sikre alle kunstnere - uansett bosted, like stor sjanse i søknadsbehandlingen.

– Kunst og kultur skal komme alle til gode, og Kulturrådet ønsker et kunstnerisk mangfold over hele landet. Vi kan likevel ikke bestemme hvor kunstnerne skal bo, og forskriften for Stipendordningen sier at det er kvalitet og aktivitet som skal være kriteriene for søknadsordningen sier pressekontakt i Kulturrådet, Mari Johansen.

Utvalgsleder Alfhild Skaardal legger samtidig vekt på at bosted har en betydning.

– Det er likevel viktig oppi dette at man også tenker på geografi i og med at det bor mange kunstnere utenfor de sentrale strøkene.

Mangelfull statistikk

Journalens statistikk over tildelinger de siste fem årene viser at Oslo mottok 53 prosent av den totale tildelingssummen på 322 millioner kroner. Denne totalsummen er beregnet ut fra tildelingslister som Kulturrådet har oversendt Journalen. Da er ikke kunstnere i utlandet, garantiinntekter eller arbeidsstipend som strekker seg utover tildelingsåret medregnet.

Det ble forøvrig oppdaget en rekke navnløse og fylkesløse tildelinger, og både i listene over antall søkere og tildelingslistene var det uoverrensstemmelser i forhold til tallmaterialet Kulturrådet har lagt frem i årsmeldingene sine. Kulturrådet begrunner dette i en e-post til Journalen:

 “…så har de som jobber i sekretariatet ikke mulighet til å gå gjennom og kvalitetssikre tallene og bryte ned, det er en stor jobb. Dere har fått utskrift med oppdatert bostedsinformasjon per dags dato, den samsvarer ikke nødvendigvis med det som har stått i tidligere årsmeldinger”.

Tildelinger med feil bostedadresse var kun en av flere feil som ble oppdaget i statistikken. For eksempel oppdaget vi flere steder at kun en folkekunstner var registrert som søker, men likevel hadde to folkekunstnere mottatt stipend.

Kulturrådet har ikke hatt mulighet til å bruke ressurser på å gjøre rede for de gjennomgående hullene Journalen har stilt spørsmål ved. Derfor er statistikken som legges fram mangelfull.