Tyst om storsatsningen Digipost

Etter en massiv nedgang i brevforsendelser måtte Posten fornye seg, og lagde Digipost. Hvor mye det har kostet og hvor mange som bruker det, vil de ikke si.
Torsdag, 19 mars, 2015 - 13:04


De skulle ha en million Digipost-brukere innen utgangen av 2011. Nå sier Posten at de har omlag 450 000 registrerte brukere. Hvor mange som faktisk logger seg inn og bruker tjenesten, la oss si i løpet av en måned, ønsker de ikke si.

– Folk logger seg inn når de får post, enkelt og greit, sier Postens pressesjef John Eckhoff til Journalen.

Hemmelighetsveldet omfatter også identiteten til de 1600 bedriftene Posten hevder at bruker Digipost er.

Løy om Helsedirektoratets Digipost-bruk

25. juni 2012 anklager Helsedirektoratet Digipost for feil markedsføring. Daværende seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Tor Ottersen, sender en epost i retning Posten, en epost markert med høy viktighet. Han er opprørt.

Grunnen er at Posten påsto at Helsedirektoratet godkjente Digipost for å sende sensitive personopplysninger. Det var ikke sant. «Vi finner Postens påstander om godkjennelse for misvisende og useriøse», skriver Ottersen i et brev Journalen har fått tilgang på.

BAKGRUNN: Hva er Digipost?

«Hvis denne markedsføringen av Digipost fortsetter vil vi se oss tvunget til å publisere en korreksjon på være nettsider», fortsetter han.

– Det var en misforståelse som ble rettet opp i med en gang vi fikk vite om det, sier Eckhoff i Posten.

– Når det har vært misforståelser, hvordan kan vi stole på at dere har 1600 bedrifter?

– Dere må ta vårt ord på det. Hvem som er våre kunder er et forhold mellom oss og dem, sier han.

«Avsender» sender ikke brev

Av de 1600 bedriftene reklamerer Posten på sine nettsider med 71 foretak som er «avsender» i Digipost. Journalen kontaktet 48 av de 71. 12 av de svarte oss, og tre av de oppga at de kun var i en testfase med Digipost. Åtte av de har tatt i bruk Digipost og sender brev i små mengder gjennom postkassen.  Det siste selskapet, energileverandøren Lyse, fortalte at de ikke brukte systemet. 

«Lyse har ikke begynt å bruke Digipost enda», skriver Espen Schiager, i Lyse i en tekstmelding til Journalen.

Heller ikke Oppland fylkeskommune har sendt et brev i Digipost.

Kristine Foss– Posten er 100 prosent eid av staten, og en viktig del av samfunnets infrastruktur. Da burde befolkningen også få innsyn i hvordan de driver, sier Kristine Foss.LES OGSÅ: Brukervennlighetsekspert: – Det er for mange systemer

Posten mener likevel at de har sitt på det rene.

– En av bedriftene som står oppført som avsender i Digipost er Lyse. De sier de ikke har sendt et eneste brev i Digipost.

– Ja, men de er registrert som avsender, sier John Eckhoff.

– Men de er ikke avsender hvis de ikke har sendt brev?

– Jo, per definisjon er de det, sier han.

INKASSO-SJOKK: Dette er brevet som skaper problemer for Digipost

Presseforbundet: – Demokratisk problem

At Journalen ikke får se hvem som bruker det er et stort problem for demokratiet, mener Presseforbundets innsynsekspert Kristine Foss.

– Posten er 100 prosent eid av staten, og en viktig del av samfunnets infrastruktur. Da burde befolkningen også få innsyn i hvordan de driver, sier Foss.

Posten er nemlig i en særstilling når det gjelder å se eksempelvis hva de bruker penger på eller hvor mange som bruker systemet. Til forskjell fra andre statlige bedrifter trenger ikke Posten forholde seg til Offentlighetsloven, loven som gjør at journalister eller folk som vil se hva skattepengene går til har rett til nettopp det. Når Posten også har et monopol på brevforsendelser under 50 gram, er befolkningen nødt til å forholde seg til Posten.

– Lovfestet innsyn skal gjøre det mulig å kontrollere hva befolkningens penger går til, sier Foss.

– Når loven ikke gjelder mister vi denne muligheten og må i stedet ta Postens ord på at virksomheten drives forsvarlig.

LES OGSÅ: Altinn-topp mener Digipost ikke burde blitt valgt

John Eckhoff i Posten forstår at Presseforbundet ønsker lettere tilgang til innsyn, men påpeker at de ikke omfattes offentlighetsloven.

– Jeg synes det er greit at vi får beholde noen opplysninger for oss selv, siden vi opererer i et marked der vi konkurrerer om 90 prosent av inntektene, sier Eckhoff.

LES OGSÅ: Danmark med digital suksess

 

Emneord: