- Vi blir motarbeidet av kartellene og myndighetene

Amerikanske Kristin Bricker har jobbet som frilansjournalist i Mexico i tre år. Hun står midt i konflikten mellom narkokartellene og myndighetene. Nøyaktig hvor i landet hun befinner seg vil hun ikke si til Journalen av sikkerhetsmessige årsaker.

Hun opplever at hun må ta ekstreme forholdsregler og at journalistiske feilskjær kan bety døden i Mexicos ekstremt voldelige samfunn.

- Vi kjemper en krig på to fronter. Midt mellom narkokartellene og myndighetene, sier hun.

- Gir ikke ut personinfo

Bricker bidrar blant annet i online-magasinet “Upside Down World” i USA.

Som følge av voldsbølgen som herjer i de meksikanske gatene er Bricker nødt til å ligge så lavt som mulig. Uttaler hun seg kritisk om myndighetene, kan hun bli kastet ut av landet.

- Jeg lar aldri noen pubilisere bilde av meg på internett. Dersom folk spør hvor jeg bor, må jeg ofte lyve, sier hun til Journalen.

I tillegg er hun nesten ukentlig nødt til å bytte telefonnummer.

- Jeg endrer telefonnummeret mitt ofte, og det skaper problemer fordi kontaktene mine skal kunne nå meg raskt dersom en nødsituasjon oppstår, sier hun.

Press fra alle fronter

- Det farligste er å dekke drapssaker. De mest utsatte journalistene er de som hører på politiradio og som raskt er ute på et åsted. De er under press fra både politiet, myndighetene og kartellene, sier Bricker.

Kristin forteller at hun selv ikke er en såkalt “police beat reporter”. Det er disse som rykker ut og dekker vold og drap.

Det er nemlig ikke bare narkokartellene som driver skremselspropaganda mot pressen. Myndighetene prøver også ifølge Bricker å kontrollere så mye som mulig. Gjør du ikke som politiet sier, kan det få fatale konsekvenser.

- Du er i trøbbel dersom du rapporterer noe fra et åsted som kartellene eller myndighetene ikke liker, forteller hun.

- Hvis man blir fortalt noe av politiet som man vet er feil, og journalisten likevel publiserer det han eller hun selv mener er riktig, kan det føre til store problemer for journalisten, sier Bricker.

Ekstrem selvsensur

Journalen har intervjuet redaktør Javier Garza i avisen El Siglo de Torreón. Han forteller om den utpregede selvsensuren i landet. Ifølge Kristin Bricker er dette et stort problem.

- Reportere sensurerer seg selv fordi trusselen om represalier fra myndighetene og de kriminelle alltid er der. Mexicos store medier har nylig inngått en avtale som er blitt kritisert som en selvsensur-pakt. De har lovet å stoppe publisering av voldelige bilder og artikler som kan forherlige organisert kriminalitet.

Problemet er todelt, mener Bricker.

- For det første: Avtalen fokuserer på hva mediene må stoppe å publisere. Og for det andre: Pakten innebærer at media er roten til landets problem med organisert kriminalitet. Pakten har ikke bedret situasjonen i landet i det hele tatt, sier hun.

- Kritiserer ikke kartellene

Den italienske journalisten Giovanni Proiestti ble nektet å jobbe i Mexico og sendt ut av landet. Det har skapte debatt.

- Hans sak har ført til at meksikanske menneskerettighetsorganisasjoner frykter at  regjeringen kan trappe opp deportasjoner av utenlandske journalister som bor i Mexico, sier hun.

Selv forsøker hun å unngå å være altfor kritisk i sin journalistikk.

- Jeg kritiserer så og si aldri kartellene, sier Bricker.

.Foto: Lucio Soria/Ernesto Rodrígues