Bruker radio til musikk og folkeopplysning

– Ingen hadde hørt musikk på radio på ti år, sier den pakistanske journalisten og forfatteren Ahmed Rashid, kjent for sine bøker om Taliban i Afghanistan.

Etter Taliban-regimets fall var han en av pionerene i arbeidet med å få afghansk media på fote igjen. Han mener musikk var en avgjørende faktor for at radioen ble lyttet til.

– Musikk var uten tvil hovedattraksjonen. Man kunne bruke musikk for å fenge og holde på lytterne, forklarer han.

Ved regimets slutt ble tidligere populærmusikk hentet frem fra arkiver og spilt på radio. Etter ti år med musikkforbud betød dette i realiteten at mange barn født etter regimets inntog hørte denne typen musikk for første gang. 

Livsviktig radio

Under Taliban-styret ble alle mediehus stengt, og journalistene flyttet virksomheten sin fra Afghanistan til landene rundt. Da Taliban mistet makten, fantes det i praksis ingen presse i Afghanistan lenger. Flere internasjonale aktører bidro til å sette opp radiostasjoner, slik at man raskest og billigst mulig kunne spre informasjon til det afghanske folk.

– De internasjonale sponsorene ble essensielle for å finansiere radiostasjonene, sier Rashid.

Sponsorene stilte krav om at programmene skulle inneholde informasjon om politikk, valg, medisinsk rådgivning og andre aktuelle temaer.

Ifølge en rapport fra FNs befolkningsfond er Afghanistan et av de landene i verden med lavest gjennomsnittsalder. Halvparten av landets befolkning er under 15 år. Spesielt på landsbygda sliter befolkningen med plager som lungeinfeksjoner, diaré og mangelsykdommer. Ettersom radio var den absolutt mest benyttede medieplattformen i disse områdene, var det viktig å få ut informasjon om hvilke tiltak som kunne gjøres for å bedre folks helse. 

Fortsatt ikke fri presse

– Etter Talibans fall fikk mediene en viktig rolle med å utdanne og informere befolkningen om demokratiske prinsipper, sier Rashid, som påpeker at myndighetene like fullt kunne blande seg inn i enkelte saker.

– Dersom det hadde skjedd et angrep der sivile dødsfall ble utfallet, fikk pressen beskjed om i hvilken grad de skulle rapportere om omfanget. De kunne sitte med helt andre og reelle tall enn de som ble publisert, forklarer han.

Myndighetene har fortsatt kontroll over pressen. Human Rights Watch skrev i 2015 om den afghanske journalisten Mukhtar Wafayee, som i 2014 ble angrepet av menn på motorsykkel etter å ha publisert en artikkel. Verken politi eller myndigheter hjalp ham.

– Afghanske myndigheter, krigsherrer og opprørere har truet, angrepet og drept flere titalls journalister siden 2002 uten noen frykt for rettsforfølgelse, uttalte daværende Asia-direktør Phelim Kine i forbindelse med en Human Rights Watch-rapport om angrep på mediene i 2015.

– President Ashraf Ghani trenger å gjennomføre sine valgløfter om å beskytte pressefriheten ved å stille for retten enhver som måtte true eller yte vold mot medlemmer av pressen, fortsatte han.