– Kunst og musikk er forbudt

I 2016 kom Maryam Sharifi og musikermannen hennes, Hamid Sakhizada, til Harstad ved hjelp av The International Cities of refugee Network (ICORN). ICORN er en uavhengig organisasjon som tilbyr beskyttelse til truede og forfulgte forfattere og kunstnere.

Mottok trusler og advarsler

Afghanistan har en lang og rik historie, hvor verdier og tradisjoner i stor grad er preget av den islamske tro. Dette har i mange tiår påvirket hva slags litteratur, musikk, dans og underholdning som har vært tilgjengelig for befolkningen, og det har ført til at forfattere, artister og kunstnere er spesielt sårbare for sensur og drapstrusler.

 – Alle som jobber med kunst og kultur i Afghanistan får problemer, sier Sharifi.

I 2013 fikk Sharifi ansvaret for festivalen "A Night with Buddha", et internasjonalt prosjekt som feirer Bamiyan-buddhaene som ble sprengt i luften av Taliban i 2001. På bakgrunn av dette mottok hun både trusler og advarsler, men fortsatte likevel arbeidet sitt.

Sensurert av tradisjon og kultur

Hun og ektemannen flyktet først da han, en profilert musiker i hjemlandet, ble forsøkt i drept i 2015 etter at han hadde vært deltaker i det populære, men kontroversielle TV-programmet Afghan Star, 

To biler førsøkte å kjøre ham ned på åpen gate, men han klarte å komme seg unna med livet i behold. Høyrearmen hans ble hardt skadet, og Sakhizada kunne ikke spille musikk på flere månder.

– Kunst og musikk er "haram", altså forbudt, sier Sharifi.

– Afghanistan har en lang historie for at forfattere, kunstnere og musikere sensurer seg selv. Både for å unngå å bringe skam over familien, men også for å overleve, utdyper hun.

Sharifis mann, Hamid Sakhizada, ble for eksempel nektet å praktisere musikk av foreldrene. Han ble fortalt at siden de var muslimer, kunne han ikke lære seg verken å spille instrumenter eller synge. Derfor måtte han spille instrumenter i skjul.

Sharifi understreker samtidig at det kan ha vært flere medvirkende årsaker til at hun og ektemannen ble angrepet. Begge kommer fra en undertykt og forfulgt folkegruppe i Afghanistan kalt hazaraer. 

– Vi får ofte høre at vi ikke ser afghanske ut, og fordi vi er Shia-muslimer blir vi ikke sett på som ekte muslimer, forklarer Sharifi, som også tror at det at hun er kvinne, kan ha ledet til angrepet.

– Kan ikke si noe imot islam

Den afghanske grunnloven gir etter lov det afghanske folk absolutt ytrings- og pressefrihet. Likevel blir forfattere som kritiserer islam sensurert, trakassert og forfulgt. 

– Det er et paradoks. På den ene siden kan du ytre deg fritt, men samtidig kan du ikke si noe imot islam, sier Samay Hamed, kulturpolitisk rådgiver og daglig leder i Afghansk PEN.

Hamed mener selvsensuren er det største problemet for litteraturen i Afghanistan. Han har selv overlevd et mordforsøk. Høsten 2002 ble han angrep med kniv i Mazar-i-Sharif, og han vet med sikkerhet at han ble angrepet fordi han ved flere anledninger har kritisert islam.

Sensur er ikke bare en begrensning av menneskerettigheter og friheter, men et kulturelt prosjekt i seg selv, skriver Omar Sadr i Fair Observer. Han forklarer at sensur er knyttet til legitimering, delegitimering, rensing, konservatisme. Dette kulturprosjektet definerer hvilke ideer som er tillatt og som ikke er det. Sadr beskriver denne prosessen som politisering av kulturen.