Frykter følgene av udemokratisk valg

Etter to utsettelser skal det afghanske presidentvalget etter planene finne sted i september. Flere tiår med krig og konflikter har ført til store uroligheter i landet. Et av de store problemene har vært pressens utfordringer med å kunne ytre seg fritt.

Flere afghanere mener at pressedekningen av valgkampen er mangelfull, og at det derfor gjør det vanskelig å holde et rettferdig og demokratisk valg. Shukria Barakzai, den afghanske ambassadøren til Norge og Norden, er veldig spent på utfallet i det kommende valget i hjemlandet.

– Det er noen store utfordringer med det kommende presidentvalget, sier Barakzai.

– Det første er sikkerhet. Jeg er bekymret for at det afghanske folket ikke vil representere seg selv i valget, og at de ikke tør å stemme på det de tror på grunnet trusler. Jeg snakker om sikkerheten i valglokalene. Det er noen steder i landet hvor folk ikke kan stemme grunnet mangel på sikkerhet, utdyper hun.

Forsvunne stemmer

Det er også usikkert om valget vil bli gjennomført på en rettferdig måte, slik at alle får muligheten til å stemme. Barakzai mener at det må være større profesjonalitet rundt valget for at resultatet skal bli representativt.

Hun sier at parlamentsvalget i fjor høst var utsatt for valgfusk:

– Nyhetene meldte at 20 prosent av stemmene var forsvunnet. Hvordan kan man si at det er et legitimt valg når 20 prosent av stemmene i Kabul ikke har blitt talt opp? De sier at stemmene har forsvunnet fra systemet, sier Barakzai.

– For å endre på dette trenger vi sterk politisk vilje, og sterk forpliktelse og profesjonalitet rundt valgsystemet, legger hun til.

Myndighetene presser media

Abdul Mujeeb er direktør ved Nai, en ikke-statlig organisasjon som jobber for å styrke selvstendige mediehus i Afghanistan. Han er usikker på om valget i det hele tatt kommer til å bli avholdt i september.

– Om valget vil skje eller ikke kommer an på sikkerheten og den politiske situasjonen. Hvis valget holdes som planlagt, blir det et spørsmål om media kan håndtere det. På dette tidspunktet er vi vitner til begrensninger og et press fra myndighetene på media, sier Mujeeb.

Han er ganske sikker på at pressedekningen av høstens planlagte valg vil bli dårligere enn ved det forrige valget.

– Det vil bli en utfordring på grunn av press fra myndighetene, på grunn av begrenset tilgang til informasjon og på grunn av sikkerhetsproblemer, legger han til. 

Stor grad av sensur

Kamran Mir Hazar er journalist, og grunnleggeren av nettavisen Kabul Press. Han har bodd i Norge i flere år, men har tidligere vært journalist i Kabul.

Han har erfart hvilke problemer som kan oppstå når du velger å ytre deg fritt som journalist.

– Sensur er en del av hverdagen for journalister i Afghanistan, sier han.

– Når du er med i en av gruppene som har makt, er du mye mer fri til å snakke og skrive. Men hvis du ikke er en del av disse maktgruppene, kan det være veldig farlig for deg, fortsetter Hazar.

Følger situasjonen tett

En annen afghaner som følger mediebildet i hjemlandet tett er Amin Senatorzade. Han flyktet fra en liten landsby i Afghanistan til Norge rundt 1996.

Etter å blitt sendt tilbake til Afghanistan grunnet en protest foran Stortinget i 2007, kom han tilbake til Norge i 2008 og har bodd her siden. Her har han studert statsvitenskap og sosiologi ved Universitetet i Oslo.

Senatorzade har stor interesse for den politiske situasjonen i Afghanistan, og sier at han følger tett med på hva som foregår i hjemlandet.

– Hvis det er en viktig demonstrasjon, sjekker jeg litt forskjellige nettsider som oppdateres ofte, men vanligvis holder det med BBC Farsi, sier han.

Savner kritiske spørsmål

Senatorzade peker på flere problemer knyttet til pressefriheten og det kommende valget. Han mener at afghanske medier ikke stiller kritiske spørsmåler til politkerne.

– Det finnes medier som prøver å støtte den ene siden, mens andre medier støtter den andre siden. Vi har riksmedier, akkurat som i Norge. Selv pleier jeg ikke å følge veldig mye med på forskjellige afghanske medier. Det er både på grunn av begrensninger som man har i utlandet, og fordi man automatisk får nyheter via andre type kilder også, sier han.

Senatorzade mener selv at tilgangen til ulike medier er mye bedre nå enn den var før. Han trekker frem sosiale medier som en viktig kilde til informasjon om politikken i landet.

– Det er blitt veldig vanlig med Facebook, og slike medier betyr veldig mye. I tradisjonelle medier er det begrensninger i form av hvem som slipper til og hvilken vinkling det er. I sosiale medier er det full frihet, og det er der flest folk blir oppdatert, forklarer Senatorzade.

Han mener også at de sakene som blir kritisert eller får mest oppmerksomhet blir delt videre på Facebook, og at det er de som har mest effekt på folket.

Internasjonale medier spiller også en veldig viktig rolle med tanke på hvilken presidentkandidat folket støtter, ifølge Senatorzade. 

Må jobbe for pressefriheten

Shukria Barakzai er selv tidligere journalist, og hun håper på enda større pressefrihet i hjemlandet sitt. Hun påpeker at det tar lang tid før man kan si at man har ordentlig pressefrihet i et land.

– Pressefrihet i et land har aldri blitt innført over natten. Det trengs mye jobb for å få pressefrihet, og her spiller journalister en svært viktig rolle, sier hun.