Ordet på gata

Ifølge Wikipedia kommer ordet sneakers fra amerikansk engelsk, som en felles betegnelse for lettere sko man kan smyge seg stille og lett i. Altså ulike typer av lette, myke jogge- eller sportssko, til fritidsbruk. 

Sneakerkultur har økt på verdensbasis i takt med hiphops utvikling til mainstreamen. Musikken spilles av på radio,på fester, i norske serier, i internasjonale filmer og på butikker man passerer i forbifarta på Karl Johan. Hiphop kultur ankom Norge på 80-tallet igjennom den amerikanske Beat Street filmen (1984). Dette førte til entusiasme og engasjement tilknyttet hiphop og alt kulturen brakte med. Deriblant musikk, dans, graffiti og ikke minst sneakers. Økt popularitet er positivt for alle engasjerte, men dessverre byr dette også på utfordringer. Ettersom stadig flere tenker i profitt og det er uenigheter i hva som er rett og galt. Også i forhold til sneakers. 

Hemmelig rom på Stress

Sneakerkultur er stålfestet innenlands med populære butikker som den amerikanske Footlocker-kjeden, YME og Stress.

Utenfor Stress står det et enkelt svart skilt med teksten «STRESS We`re Open!» På innsiden av butikken er det nok av kunder. Dette medbringer kø ved inngangen og en ansatt som passer på: korona restriksjoner. Majoriteten av kundene har på seg en variasjon mellom Nike-, Adidas- og New Balance sko. Stress er et av de store streetwear butikkene i Oslo og et hiphop knutepunkt. Faktisk så hiphop at rapperen Arif jobbet i butikken, før han ble kjent som rapper. 

«Mamma, se jeg vil ha disse». Et av barna tar tak i armen til moren sin og peker på en sko. Moren vender seg om for å henvende seg til en ansatt. Hun peker med høyre langefinger på skoen guttungen spurte etter. Skoen står helt alene, uten sin andre halvdel. Foran et vindu. Trolig for at forbipasserende skal la seg begeistre av det faktumet at skoen er elektrisk. Noe den ansatte skryter av til moren. Den ser ikke noe mer elektriske ut enn de andre skoene rundt om i sjappa. Skoen har en halvrund hæl og er nokså fargerik, men med mørkere farger. 

Stress er fylt med ungdommer, godt voksne og familier. Alle ser seg nysgjerrig rundt. Sneakers står rundt inngangen, både på venstre og høyre side. Klær (streetwear) er lengre bak. Forbi kassa. Like foran en sving som leder til noen trappetrinn nedover. Man ser ikke helt hvor trappetrinnene går, og av en eller annen grunn er det heller ingen som snoker. 

Det sies at Stress har et såkalt hemmelig rom (også kjent som “Blackroom”). Dette rommet skal visst nok være eksklusivt for artister, produsenter, osv, også de med internasjonal hiphopstatus. Det er hvert fall ordet på gata. Det ryktes at blant annet amerikanske rappere har en direkte kobling til rommet fra ett av hotellene i Oslo sentrum, under oppholdet deres. Slik at de enkelt kan komme og gå uten å bli forstyrret. På hjemmesiden står det følgende: “Her finner du de mest limiterte sneaker releasene. Denne siden er oppkalt etter vårt hemmelige rom på Stress i Kirkegata hvor vi viser frem viktige releaser før de kommer opp i butikken.”

En av de ansatte spør sin daglige leder om reisen stopper for meg på samme sted som for resten av de dødelige. Noe den absolutt gjør. For å få lov til å se noe mer enn selve sjappa, må jeg snakke med sjefen. Som dessverre ikke er tilstede. Verken i fysisk form eller igjennom telefonen via anrop, mail eller instagram.

— Sorry as bror, sier den ansatte skuffende. Lenger kommer vi ikke. 

Travis Scott sneakers på Birkelunden

På Grünerløkka i Oslo finner man Birkelunden Park. Her avtalte jeg et møte med en 40 år gammel sneakerhead (også kjent som sneakerentusiast). Att på til en sneakerhead som driver en sneakerfestival i Norges hovedstad. 

Grünerløkka er kjent som et av de mer trendy og hippe områdene i Oslo. Unge mennesker passerer med Jordans sneakers, løsere bukser med graffiti inspirert tegning på og generelt mer urban stil. Sneakers har ofte historier bak seg. Skoene en av gutta gikk med var Jordans, oppkalt etter den amerikanske basketlegenden Michael Jordan. Som har et samarbeid med Nike, på bakgrunn av sin legendariske karriere i NBA (amerikansk basketball liga). Forskjellige sneakers har ofte forskjellige historier bak seg, f.eks. en spesiell basketkamp eller et spesielt samarbeid. Som sneakersene Henrik Buzzi har på seg. 

Henrik Buzzi sitter på en benk, med Nike Air Force 1 Low på føttene og en stor bag ved siden av seg. Henrik er en 40 år gammel Oslo kar med kone og liten datter. Han jobber som salgskonsulent, og driver OSF på siden med barndomskompisen og kreativ manager Daniele Aguilar, i tillegg til et team på inntil 15 til 20 andre.

Air Forcen Henrik har på seg er et samarbeid designet av den kjente hiphop artisten Travis Scott (Nike Air Force 1 Low, Travis Scott Catcus Jack). Travis Scott er kjent som ett avde mest energiske artistene i dagens urbane scene. Han stagediver fra scenen og lager moshpits for fansen. Sneakersene i seg selv er noe som fenger oppmerksomheten, med en fargekombinasjon av svart, lyslilla, mørkeblå og mørkere oransje. Lissene rundt hetten hans er knytet sammen, i likhet med skolissene.  

Folk passerer på en gråere formiddag, med en fargerik stil. Buksene på en jente har påtegnede roser, som overraskende nok matcher ganske godt med de blod røde rosene som står i buskene like bak en benk. 

Henrik ble introdusert til sneakerkultur i 12-13 års alderen. Først igjennom hiphop, deretter til sko. 

— Jeg pleide å vaske hvite kicks i vasken bak på klasserommet, om de hadde fått møkk på seg. Læreren ble litt sånn satt ut av det. 

Henrik har som sagt med seg en stor bag. Han åpner bagen og ut kommer det en regnbue av forskjellige sneakers. Alle skoene har hver for seg opprettholdt den freshe utseende man ser første gangen man åpner esken de kommer i. Som igjen gir en fresh feeling. 

Henrik bekrefter det hemmelige rommet til Stress, uten å gå inn på noe mer. Han går videre og forteller at han kanskje er sneakerhead, men at han ikke liker den nye utviklingen av sneakerkulturen. 

Raffles og resell value

Raffles er loddtrekninger på nett, man deltar via nettsider eller sosiale medier og melder seg på. Om man vinner loddtrekningen får man muligheten til å kjøpe sneakers som står i premiepotten. Det er altså ikke selve skoene man vinner når det er bingo. Men heller muligheten til å kjøpe dem.

Resell value er derimot nye verdien av allerede kjøpte sneakers, oftest ubrukte. Folk melder seg på raffles og sniker seg inn med flere brukere for å vinne sneakers, som man gjerne selger videre over markedspris. 

— Markedet er sprengt. Om noen for eksempel vinner en raffle på YME, selger de skoene dyrere enn de fikk kjøpt dem for. Mange kids bruker også bots, dette gjør hele rafflen urettferdig. Det ødelegger for de som vil bruke sneakers, sier Henrik. 

Henrik er også nokså misfornøyd med ungdommens og den nye generasjonens tilnærming til sneakerkultur. Han tar seg ett øyeblikk og samler tankene, før de kommer ut igjennom gestikluereringer med hånden. Henrik føler at den nye generasjonen ikke bryr seg om historien bak sneakersene. Men heller profitt eller ekslusivitet. En due slipper brått en bombe ovenfra og fargelegger asfalten, drøye 1-2 meter ved siden av Henrik sin åpne bag fylt med hans favoritt sneakers. 

— Det var nesten as. 

Kunsten av å designe 

Like over Birkelunden Park. Forbi en port, en dør og noen trappetrinn nedover, finner man OsloCustom sitt kontor. Veggene er pyntet med designer hettegensere, jakker, bukser, sneakers, malerier og mer. 

Det hilses, dessverre ikke særlig koronavennlig. Men med en tradisjonell kul håndhilsning og klem med skuldrene inntil hverandre. I ekte hiphop ånd.

— Ta deg en brus og slå deg ned! Jeg må sende en mail raskt. 

Slik lyder instruksene fra Tor-Oscar Wold (32), daglig leder i Oslo Custom. Han er også manager for flere av kunstnerne som er i OsloCustom. Tor-Oscar startet opp i Rignes, bevegde seg videre til musikkstudio i Oslo og nå jobber han med custom design og kunstnere. 

Tor-Oscar kommer tilbake og setter seg i kontorstolen. Ovenfor custom sneakers han selv har designa. Veggene er malt, med kunstnerisk grafittistil.

— Vi vet jo ikke hvem som har designa Travis Scott sine sneakers. Hvor har han fått inspirasjonen sin fra liksom? Må man være priviligert med gode ressurser for å kunne lage noe fett? Det er jo urettferdig. 

Tor-Oscar tar en brukt snus ut av munnen, samtidig som han gjør klar en ny snus. Den gamle snusen går ut, og en ny snus kommer innom. Han tar seg en slurk av Jarrito flasken som er fylt med oransje væske, som stadig blir mindre og mindre. Kroppen hans er vendt sidelengs, og hodet følger etter i det han tenker ut et svar på spørsmålet om custom design er med på å ødelegge noe av historien, til f.eks. Jordan sneakers. 

— Jeg blir ikke pilla på nesa av det ene og andre, folk mener forskjellig. Men det er noen styringsmekanismer i verden vi ikke har kontroll på. Jeg vil bare se mer power til mannen i gata. 

Det er custom malerier på veggene, custom hettegensere, custom sneakers og mange tomme skoesker i en hylle. Det er spesielt mye av skoeskene til hiphopartisten Kanye West, og hans Yeezus samarbeid med Adidas. Alt er custom made inne på dette lille rommet.

— Om resellere ikke hadde vært der hadde vel populariteten til sneakers sunket. Det er jo en grunn til at de selger. Om mange har lyst på noe vil prisen bli økt. Det er flerdelt. Men jeg syntes det er kulere å gå med noe en lokal kunstner man liker har lagd, enn at man går med noe som bare er navnet og populært. 

Tor-Oscar drar frem sneakers han selv har lagd. Og forteller at han som fersk tenåring i konfirmasjon dro av armene på dressen sin. Fordi det rett og slett var drit fett. 

I spydspissen av Norge

Morten Sørensen er en 45 år gammel butikksjef på YME. I denne sammenheng er det ikke snakk om YME som ur-jotne fra norrøn mytologi. Men heller en kles butikk i enden av Karl Johan. Der fokuset er streetwear og sneakers, altså urban mote inspirert fra hiphop, som har beveget seg i retning av luxure street. Altså mer lukseriøse merker. Et eksempel på dette er f.eks. Gucci som nå selger tracksuits (treningsdresser). 

Inne på YME er det lite trafikk på en tidlig mandag, men det er fortsatt pågående aktivitet. Fra trappene i andreetasje kommer butikksjefen Morten Sørensen. Han har tatoveringer over hele kroppen, også på ansiktet. Rett under høyre øyet har Morten tre prikker. Han hilser noe koronavennlig, med den tradisjonelle knokeren. Også i god hiphop ånd. En aldri så liten fistbump med venstre knoke. Den også fargelagt i dekorative tatoveringer. Morten startet i bransjen igjennom nedlagte SoulService i år 2000. Siden har han holdt på i omtrent 13 år. 

Morten sitter på noe man kan kalle en benk, i en krok inne på YME. Omringet av streetwear og sneakers foran. Med gjester som stadig kommer inn og ut av butikken, selv på en tidlig høstmandag.

Han forteller at YME har møtt utfordringer på bakgrunn av økt popularitet. Spesielt med raffles, som har økt med korona. Ettersom man ikke kan tillate at folk sover utenfor butikken og venter på realeses (utgivelser), på grunn av økt smittefare. På raffles er det likevel stadig flere som lager botbrukere, eller flere brukere. Alt for å delta i loddtrekninger, til blant annet YME. 

Morten deler bekymringen til Henrik, også fra et profesjonelt standpunkt. 

— Jeg skulle ønske kids spurte mer hvor det starta og hvorfor. Om du begynner å høre på hiphop i dag, bør du høre på musikk fra tidligere for å forstå historien som var i forkant. At det er en uttrykksform for mange. Hvis du har en stil, hvor har du henta den fra? Hvem har du sett stilen på og hvorfor? Stil definerer deg, og det starter med skoene. 

Hiphop musikk spilles av inne på YME, både låter fra 90-tallet og nyere. Musikkgjenkjennings appen Shazam på telefonen min gjenkjente og bekreftet dette. Morten takker høflig for den korte samtalen. Og kjapper seg videre for å jobbe på butikken.

En gammel dame går inn i butikken, motstridende til de yngre kundene som hadde kommet og gått før. Hun har på seg rød boblevest, oransje bukser og en bag på ryggen. Hun titter etter sneakers. Apropos hiphop som populærkultur.

Det er tydelig at det er et sprik mellom generasjoner i sneakerskultur. Noen er opptatt av uttrykk, selvdefinering og kunst. Andre om historien bak, og noen kanskje bare om pengene. Alle er hvert fall enige om at sneakers er uttrykk, eller at det rett og slett er fett.