På Norsk Folkemuseum er julepyntinga i gang, og julematen er satt frem. Foto: Hanna Marie Rolstad

Pynter tomt Folkemuseum

I år blir jula annerledes på Norsk Folkemuseum. Tradisjonen tro pynter de hus og gater til jul, til tross for at de ikke vet om de kan åpne i desember.
Torsdag, 19 november, 2020 - 13:15

I tråd med myndighetenes smittevernstiltak må Norsk Folkemuseum holde stengt frem til 29. november. Det er fremdeles usikkert om de får åpne i desember.

– Det er veldig leit at vi må ha stengt i november. Vi håper jo at vi får åpne i desember. Her er det masse plass, og man kan spre seg, sier formidlingskonsulent ved Folkemuseet Johanna Foss.

Møbelkonservator ved Folkemuseet Stephanie Westermann tror at folk vil komme for å feire førjulstida på museet om de får åpne.

– Man kan komme for å oppleve noe annet og koble seg litt av. Jeg tror mange har et behov for å glemme korona litt, sier Westermann.


Norsk Folkemuseum er stengt for publikum frem til 29. november. Foto: Hanna Marie Rolstad

En annerledes førjulsfeiring

Mange forbinder førjulstida på Norsk Folkemuseum med julemarkedet museet vanligvis setter opp. 

– Jula er en spesiell tid, og julemarked er magneter. Det pleier å være masse folk her, og markedet er mer variert enn andre steder i Norge. Vi har for eksempel barneteater og gudstjenester. Vanligvis kommer mellom 20- og 30 000 mennesker for å være med på julemarkedet, sier kunsthistoriker og julekonservator Geir Thomas Risåsen. 

Hvis Folkemuseet får åpne i desember vil det allikevel bli en annerledes jul. 

– Det blir ikke noen markedsboder, sier Foss. 

Westermann legger til at julemarkedet er den største delen av juleutstillingen, som gjør at de får masse besøk.


Johanna Foss, Stephanie Westermann og Geir Thomas Risåsen har pyntet Chrystiegården på Norsk Folkemuseum til jul. Foto: Hanna Marie Rolstad

Den mest tradisjonsbundne høytiden

Flere familier har som tradisjon å dra til Folkemuseet i førjulstida. I år må kanskje mange tradisjoner endres.

– Tradisjoner er en måte å bryte opp i det daglige mønsteret vi har. Det har vi alltid hatt behov for, og det tror jeg vi trenger fremover også. Jeg tror at vi på mange måter blir fattigere hvis vi mister for mange av tradisjonene våre, sier Risåsen. 


Slik så julemiddagen ut for borgerskapet på 1700-tallet. Overflod av god mat er en tradisjon mange forbinder med jula.  Foto: Hanna Marie Rolstad

Julekonservator Geir Thomas Risåsen tror førjulstida på Folkemuseet har blitt så populær fordi mange er opptatt av tradisjonene rundt jula. 

– Det vi tilbyr på Folkemuseet, og som jeg tror folk søker, er at man så gjerne vil ta del i historikken og tradisjonene. Jula er den eldste og mest tradisjonsbundne høytida vi har. Det er spennende å se hvordan det å pynte til jul har endret seg opp gjennom tidene, sier Risåsen. 


Julekonservator Geir Thomas Risåsen, forklarer at det var vanlig å pynte til jul med en halmuro på 1600-tallet. Foto: Hanna Marie Rolstad

I dag forbinder mange jula med Askepott, Disney, gudstjeneste, julemiddag og gaver. Slik har det ikke alltid vært, og på Folkemuseet kan man se hvordan jula ble feiret før i tida.

– Pynten i dag er veldig annerledes sammenliknet med hvordan den har vært. Juletreet er for eksempel en ganske ny tradisjon. Det er ikke før omtrent i 1930 at man kan si at juletreet erobra Norge. Julenissen kom også med juletreet fordi man fikk behov for noen som kom og la gavene under treet, sier Risåsen. 


Julekveldsmiddagen i de fleste norske hjem var fisk frem til 1900-tallet. I adventstida skulle man faste, og det var først den 25. desember at man kunne bryte fasten. Foto: Hanna Marie Rolstad

Nye tradisjoner

I år har tradisjonen med å pynte til jul startet tidlig.

– Det første juletreet jeg har observert inne i en leilighet i år var fredag 13. november. Det er jo veldig tidlig. Tilsvarende så jeg nå i helga at det begynte å komme julebelysning på balkonger og adventsstjerner i vinduene. Som en følge av korona, så er det klart at vi trenger lys og varme mer enn noensinne. Jula i år blir nok annerledes, men kanskje også nærere og finere, sier Risåsen. 

Emneord: