Vintage: Hva, hvordan og hvorfor

Stadig dukker det opp nye vintagebutikker i Oslo, spesielt på Grünerløkka. Mange stusser på hvor disse butikkene får tak i klærne. Inger Kristin Haugsevje, eier av Ny York Vintage, har fått dette spørsmålet så ofte at hun har blitt lei.

–  Det synes jeg man kan spørre om når man handler på H&M. Så kan de forklare hvem som har lagd det, hvordan de jobber og hvor mye de som eier H&M tjener på de klærne. Folk spør ikke om det der, men når det kommer til bruktklær, da spør de, mener Haugsevje.

Hun vil gjerne fortelle om historien bak klærne, når de er fra og hva som var på moten i den epoken. Hun holder det heller ikke skjult hvor de får tak i klærne, men mener det er en mindre interessant samtale å ta.

–  Det er klær som er kastet eller donert. Profesjonelle aktører jobber med å skaffe klær fra resirkuleringsstasjoner, og vi kjøper fra en aktør som videreselger brukte klær.

Disse aktørene kalles vintage wholesalers, og finnes ikke i Norge. Når klærne kommer til dem, har de allerede gått gjennom flere ledd. Bruktbutikkene som drives av veldedighetsorganisasjoner rundt om i verden får inn flere gratis klær enn de får solgt i butikk. Disse klærne blir solgt til fabrikker som sorterer dem og selger de videre, til forskjellige aktører. Når hvert av disse leddene skal ha profitt blir klærne dyrere for hver gang.

Dyrt med vintage

Haugsevje forteller at flere tidligere har lurt på hvorfor det er så dyrt når det er brukt, men mener det er en selvfølge at det skal koste like mye som nye plagg.

–  Utgiftene til lokalene og ansatte er det samme som en annen butikk. I tillegg så er det dyrere for vintagebutikker å kjøpe klærne enn det er for billigkjedene å bruke uetiske fabrikker i andre deler av verden.

Innkjøpskostnadene er høye på vintageklær, spesielt siden det i Norge er toll og moms på brukte klær.

Også vintagebutikken Robot benytter seg av utenlandske aktører for å få tak i klærne.

–  Det er anbefalt å selge plaggene for tredobbelt av hva man kjøper dem for, forteller daglig leder Tereza Thornton.

Hun legger til at det ikke alltid er lett å ta så mye som de helst vil. De mer populære plaggene koster mer å skaffe seg, så det selges ikke videre med den samme prisøkningen. Både Thornton og Ny York Vintage-eier Haugsevje kjøper iblant enkelte plagg på nett eller på loppemarked, men dette er sjeldent. Det er ikke like lett å finne klær og det er dyrere å dra ut å jakte etter enkeltplagg.

Mindre og mindre klær

–  Den store skrekken er at det blir å gå tomt for klær å ta av, sier Haugsevje.

Selv om det kan virke sånn, finnes det ikke uendelig med klær. Vintageinteresserte kan merke forskjellen på utvalget i dag i forhold til noen år siden. Ting som var lettere å finne for 20 år siden er nå en skatt å komme over.

Det er uenighet over når man kan kalle noe vintage, men mange mener noe er vintage når det er over 20 år gammelt.

–   Det som er 20 år siden nå er jo 2000-tallet. Da ble det ikke lagd klær av høy kvalitet, folk kjøpte billigklær. Det har de gjort de siste 20 åra. Så jeg tror dessverre det blir mindre og mindre klær av god kvalitet, sier Haugsevje.

Haugsevje tror folk i dag vet mindre om god kvalitet, men at akkurat dèt er alfa og omega for at motebransjen skal bli mer bærekraftig.

–   Jeg håper at folk blir mer bevisst på fast fashion og heller kjøper klær som varer lenge. Gjør folk det, så kan klærne få nytt liv når de doneres bort. Det er kanskje en ting folk ikke tenker på når de kjøper klær. En ting er at det skal vare lenge i din garderobe, men når du har blitt for tjukk eller for tynn eller for lei av den garderoben, er den da brukende for en ny person? Det skulle jeg ønske folk tenkte litt mer på.