LHBT-personer utsatt for minoritetsstress

April markerer 50 års-jubileet for opphevingen av pargraf 213, som forbød sex mellom to menn. De som siden den gang har kjempet for like rettigheter for LHBT+-personer, har skapt et mer rettferdig samfunn for alle.

Samtidig viser en ny SSB-rapport. at de som ikke definerer seg som heterofile har langt dårligere levevilkår enn de som definerer seg som heterofile. Helseproblemer, støy i boligen, kriminalitet i nærområdet og arbeidsledighet er noen av tingene som LHBT+-personer er mye mer utsatt for, ifølge rapporten.

Ble bedd for

June Kittelsen studerer kunbst og formidling ved Oslomet, men jobber akkuratt nå med en opptaksprøve til Kunsthøgskolen i Oslo. Hun definerer seg som skeiv eller bi.

Drømmen er billedkunst-linja. Hun lager blant annet lister over personlige ting, en av dem, om “unødvendige ting jeg husker” tar opp en hel vegg på hybelen.

– Jeg har også lagd en liste som var sju meter lang, forteller hun.

June Kittelsen har vokst opp i et konservativt og kristent miljø på Vennesla utenfor Kristiansand

– På bønnemøte på skolen ba de oss si ifra hvis vi hadde “seksuelle avvik”, slik at man kunne be avvikene vekk, forteller hun.

Hun sier at hun ofte opplevde en en underliggende følelse av å stå utenfor som skeiv.

– Det gjelder jo særlig i et konservativt kristent miljø. Ingen sier eksplisitt at det er noe feil med deg, men det kommer stadig små stikk.

Minoritetsstress og lav selvfølelse 

Førstelektor ved Oslomet, Anders Gjesvik, har forsket mye på homofiles framstilling i media, og knytter SSB-rapporten sammen med det han kaller “minoritetstress”.

– Minoritetsstress er kort og godt resultatet av den psykiske og fysiske belastningen som bygger på opplevd homofobi, sier Gjesvik.

Den opplevde homofobien kan være både reell og noe personene frykter, men begge deler gjør at de er mer utsatt for stress, uro og negative følelser.

– At man opplever minoritetsstress er jo noe som skyldes holdninger i samfunnet, men det er også et internt stress, det er noe som er påvirket av deg selv.

Dette fører til at  mange LHBT+- personer har lav selvfølelse, noe Gjesvik mener kan føre til utenforskap.

– Personer med dårlig selvfølelse kan slite i både arbeidsslivet og det sosiale livet. De kan være innesluttet, hårsåre og vanskelige å forholde seg til.

– Det høres ut som om du sier at respondentene i rapporten kan “tenke” seg til bedre livskvalitet. Er ikke det litt hardt?

– Selvsagt grunner minoritetsstress i internalisert homofobi i samfunnet, og den er ikke selvforskyldt på noen måte. Men å være bevisst på at det også er et internt stress kan hjelpe mot deler av stresset, og føre til et bedre livskvalitet.

Mer stress blant transpersoner

Gjesvik presiserer at han har størst kjennskap til forskningen rundt homofile menn, men hans antagelse er at minoritetstress er større hos transpersoner og ikke-binære.

– Aksepten rundt trans er mindre enn rundt homofili, og derfor føler nok transpersoner på mer utenforskap enn homofile.

Gjesviks antagelse stemmer med tallene fra SSB. Ifølge undersøkelsen er arbeidsledighet og dårlig eller svært dårlig helse dobbelt så utbredt blant transpersoner og bifile enn homofile.

June Kittelsen er enig i at mye av kampen ligger i å bane vei for trans, bi og ikke-binære. Hun tror disse gruppene er vanskeligere å relatere seg til for menn med heterofil seksualitet.

– Homofili er lettere å forstå for menn fordi det er en seksualitet som ligger nærmere dem, mens lesbiske seksualiseres veldig. Det handler om måter å relatere seg til ting på, sier hun.

– Bifile og transpersoner er nok mer fremmede for menn, og det er fortsatt mannen som har mest definisjonsmakt, fortsetter Kittelsen.

Hun tror puberteten og ungdomstiden er en forløsende, men vanskelig periode for mange LHBT-personer, og at man må bli bevisste på at mange har vonde erfaringer som de kanskje tar med seg videre.

– Det er en veldig sårbar periode. Man skal få sine første seksuelle og vennskapelige relasjoner, og det kan være vanskelig å finne ut av hvis man står utenfor det vanlige, og kanskje ikke skjønner selv at man står utenfor, ser Kittelsen.

Hun tror representasjon på pensum og i media kan hjelpe folk med å skjønne at det er flere som dem.

– Det har blitt ganske mye aksept for den “flamboyante” homofile mannen. Ikke at det er noe galt med Vegard Harm, men det er nok mange som ikke kjenner seg igjen i ham. Vi trenger et større mangfold av LHBT-personer, sier hun.