Journalistene frykter Putins informasjonslov

Høsten 2012 ble en ny informasjonslov vedtatt i Russland. Loven har blant annet som formål å beskytte barn mot innhold som sees på som skadelig. Nettsider som inneholder ekstremistiske ideer, pornografi eller promoterer selvmord eller bruk av rusmidler, kan svartelistes uten å gå gjennom domstolen først.

Timur Shafir, leder i den internasjonale delen av det russiske journalistforbundet, Russian Union of Journalists (RUJ) mener den nye loven bidrar til selvsensur.

– Informasjonsloven ble tatt ut, men har blitt innført igjen. Det har gjort gravende journalistikkarbeid vanskeligere, sier han.

25. april i år insisterte den russiske lederen på at det ikke er noen hindringer for ytringsfriheten i Russland, under tv-sendingen ”Direct Line with Vladimir Putin”. Han nektet også for å føre en Stalin-liknende stil mot kritiske og opposisjonelle organisasjoner.

Uklare formuleringer

Slik loven er formulert, kan den tolkes til å gjelde all form for ekstremisme, noe som kan føre til en svartelisting av flere internettsider. Loven har blitt kritisert å ha uklare formuleringer, som kan føre til enda mer selvsensur blant journalistene. Det kan blant annet bli vanskelig for media å dekke temaer som krig og sex-forbrytelser.

Petr Svirin, andresekretær ved den russiske ambassaden i Oslo, er ikke enig i at loven er et hinder for det journalistiske arbeidet.

– Det eneste informasjonsloven begrenser er å trykke hatefulle ytringer, propaganda, pornografi og å skrive om selvmord. Utover det kan journalistene skrive om hva de vil. Man trykker jo ikke pornografi i norske aviser heller, sier han.

Han mener det ikke finnes noen form for sensur i dagens Russland, og at journalistene kritiserer myndighetene og president Putin uten at det får konsekvenser.

Eierskap begrenser pressefriheten

Forholdet mellom statsmakten og mediene i Russland er sterkt. Den russiske staten og statlige selskaper eier rundt 90 prosent av pressen i landet. Det betyr at mediene ikke står fritt til å publisere hva de vil.

Store medieselskaper blir kontrollert gjennom eierskap, noe som er med på å begrense pressefriheten. Det har vært påvirkning fra den politiske eliten gjennom hele historien til den russiske journalistikken.

Kritisk journalistikk på nett

Intenett har i økende grad blitt et sted hvor det er mulig å ytre kritiske meninger. Mange russiske journalister bruker i dag internett til å drive uavhengig journalistikk, blant annet ved hjelp av blogging. Organisasjonen Reporter uten grenser mistenker at myndighetene vil bruke den nye informasjonsloven til å sensurere den russiske opposisjonen. 

Mange bloggere

Korrupt?Alexei Navalnij er tiltalt for korrupsjon. Foto: Flickr, Valya VJuristen og bloggeren Alexei Navalnij er nylig tiltalt for korrupsjon. Det meste tyder på at han blir dømt, til tross for at flere mener anklagen er oppdiktet. Navalnij er i Russland en kjent opposisjonsleder og en av dem som har kritisert Vladimir Putins regime sterkest.

På bloggen sin har han spesialisert seg på å avsløre korrupsjon blant russiske maktpersoner. Nå prøver disse personene å få Navalnij dømt for korrupsjon.

Timur Shafir, leder i det russiske journalistforbundet, forteller at de ikke følger saken til Navalnij som om han hadde vært en journalist.

– Men vi har oversikt over hvordan saken forløper, og generelt sett ser vi at det stadig blir flere bloggere, sier han.

Ifølge tall fra yandex.ru er det rundt 81 millioner blogger på den russiske internettsfæren RuNet, altså er blogging blitt en populær aktivitet i Russland.

Natalia Moen-Larsen, vitenskapelig assistent i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), sier at mange skriver hva de vil uten å oppleve det som problematisk.

– Men det er et viktig skille mellom politisk mobilisering og det å skrive hva en vil, understreker hun.