Mer enn bare pizza, rødvin og fine byggverk

Committee to Protect Journalists’ (CPJ) oversikt viser at ingen journalister verken har blitt fengslet eller drept i landet de siste tjue årene. Likevel ligger Italia helt nede på 61. plass på Reportere uten grensers pressefrihetsindeks. Det plasserer landet i nedre tredjedel av europeiske land på lista. Blant vest-europeiske land har de kun Hellas (70. plass) bak seg.

Italia på 1-2-3. Hør en introduksjon til landet her.

I Freedom House sin årsrapport for 2012 hevdes det at statsminister Silvio Berlusconi avgang etter 17 år ved makta reduserte mogulens mediemakt, og forbedret forholdene i Italia noe. I samme rapport nevnes likevel landet i samme åndedrett som India, Israel, Sør-Afrika og Sør-Korea, som et av landene hvor ulike utfordringer påvirker en fri presse. For Italias del er eierskap og mafia de viktigste utfordringene.

Den moderne pressens vugge

Men tro det eller ei - den moderne pressen ble født i Italia. Nærmere bestemt i Venezia, hvor byrådet på begynnelsen av 1500-tallet ga ut en såkalt fogli d’avvisi, et etterretningsblad med politiske nyheter. Bladene, som raskt ble flere, er opprinnelsen til den moderne presse.

Og kampen mot sensur har pågått i flere hundre år. Før den franske revolusjon brakte pressefrihet til Italia, var avisene lenge under regjeringens sensur. I napoleonstiden ble sensuren gjeninnført, og en illegal presse oppstod. Under Mussolinis fascismestyre ble pressen ensrettet, men ved andre verdenskrigs slutt gjenoppsto den frie pressen.

I dag er de fleste avisene subsidiert, og klarer seg med svært lite annonser. I Italia eier få medieeiere mange medier. Tidligere statsminister Silvio Berlusconi er en av dem - han kontrollerer medieimperiet Gruppo Mediaset, som blant annet omfatter dagsavisen Il Giornale og tre riksdekkende, kommersielle fjernsynskanaler.

Færre avislesere i sør

Roma og Milano er i dag de viktigste sentra for italiensk presse, og huser to av de mest innflytelsesrike riksavisene, Corriere della Sera og La Repubblica. Spesielt for Italia er de daglig utgitte sportsavisene, som sammen med streng avisdistribusjon gjennom et strengt, kommunalt regulert nett av ca. 35 000 aviskiosker gjør at ingen virkelig store, populære tabloidaviser har fått etablere seg i landet.

Et fellestrekk for italienske aviser er en gjennomgående seriøs journalistikk som stiller krav til leserne. Nettopp disse kravene er med på å gjøre at noen sosiale lag styrer unna aviser, og bare to av ti aviser selges i sør.

To Italia’er

Ifølge Verdensbanken hadde gjennomsnittsitalieneren i 2010 en inntekt på 207.000 kroner. I alle fall offisielt, for Italia har også en omfattende «svart økonomi» helt utenfor myndighetenes innsyn og kontroll. Innad i landet er det store økonomiske ulikheter, og inntektsulikhetene gjenspeiler i stor grad forholdet mellom «de to Italia’er» – det velstående og industrialiserte Nord-Italia og det utarmede Sør-Italia som i større grad sliter med problemer som høy arbeidsledighet, organisert kriminalitet, korrupsjon og illegal innvandring.

I 2006 ble hele 718 personer tatt av dage i Italia - kun fire land i verden hadde flere drap samme år. Nøden er størst i sør, men arbeidsledigheten øker over hele landet - spesielt blant ungdom. I dag er 35 prosent under tjuefem år uten arbeid.

Repubblica Italiana

(Republikken Italia)

• Hovedstad: Roma

• Befolkning: 58 090 700

• Styreform: Demokratisk republikk

• Statsminister: Mario Monti

• Statsoverhode: President Giorgio Napolitano

• Offisielt språk: Italiensk

• Valuta: Euro

• Nasjonaldag: 2. juni

Stor økonomi, store problemer

Finanskrisen, som senere har utviklet seg til en eurokrise, tok også Italia med i dragsuget. Italia er et land i krise, dog ikke like stor som land som Spania, Portugal og Hellas. Spenningen ligger i om landet makter å betale tilbake sin store gjeld.

Statsminister og økonom Mario Monti har i løpet av sitt halvår ved makta gjennomført sparereformer med hell, men motstanden mot tiltakene stiger stadig. Den økonomiske situasjonen er i dag bedre enn før nyttår, men med en av eurosamarbeidets største økonomier er Italia fortsatt et stort land i store problemer. Ifølge Det internasjonale pengefondet hadde Italia verdens sjuende største brutto nasjonalprodukt (BNP) i 2010, og at landet holder seg på beina er helt avgjørende for euroens framtid.

Mistro til systemet

Med en ulmende usikkerhet rundt om Italia makter å betale ned statsgjelden, arbeidsledighet og mistro til det enkelte betegner som et korrupt system, har ikke statsminister Mario Monti noen lett ryddejobb foran seg. På Transparency, den globale koalisjonen mot korrupsjon, sin oversikt, gis Italia illevarslende 3.9 poeng, på skalaen hvor 10 er det «reneste».

Demokratiet i Italia er relativt ferskt og åpenbart noe uferdig, men til tross for mistroen til systemet ligger italienerne på 50. plass over hvilke land i verden som er mest fornøyde med livet, ifølge en undersøkelse utført av sosialpsykologen Adrian G. White ved University of Leicester. De er mer fornøyde med livet enn blant andre franskmenn og portugisere.

Religiøs folkesjel

Familie og religion er to viktige brikker for å forstå den italienske folkesjela. Familie og oppdragelse er viktig for italienerne, og for å komme deg opp og fram i samfunnet er du helt avhengig av bekjentskaper og god skolering. At du får jobb fordi søstra di sitter i sjefsstolen, er helt vanlig.

 I pavens hjemland regner kun 14 prosent seg som ikke-religiøse, og åtte av ti som katolikker.