– Avisene er fulle av propaganda

Shahira Amin fikk stor oppmerksomhet da hun sa opp jobben som nestleder i den statseide tv-kanalen, Nile TV. Fjorårets massedemonstrasjon på Tahrir-plassen fikk aktivisten i henne til å våkne.

–  Redaktøren sa til meg: “Jeg har fått klare instrukser om ikke å nevne Tahrir-plassen”. Jeg ble så sint, sier Amin.

Da hun hørte disse ordene sluttet hun på dagen, etter å ha jobbet i kanalen i over 20 år. Tre dager etter at Amin sa opp, påstod en statseid avis at hun angret på avgjørelsen.

– De putter ikke bare ord i munnen din, de finner på historier. Jeg hadde tenkt å saksøke dem, men det hadde vært nyttesløst. De hadde ikke stoppet uansett.

En fot på innsiden

Som datter av en FN-ambassadør var Amin og familien hennes på flyttefot store deler av oppveksten. Hun snakker derfor ikke godt nok arabisk til å gjøre intervjuer på språket. Kun statseide tv-kanaler har sendinger på engelsk, og hun er dermed begrenset til å jobbe for disse.

Etter to og en halv måned vendte Amin tilbake til Nile TV, og gikk tilbake til sitt ukentlige intervjuprogram. Hun mener fortsatt at kanalen er korrupt, og gjør derfor alle intervjuene sine utenfor kanalens lokaler.

– Da jeg sluttet så jeg at korrupte mennesker tok min plass. Jeg begynte igjen fordi jeg måtte ha en fot på innsiden, forteller hun.

– De ser alt

Militærstyret har lovet at presidenvalget skal avholdes senest i juni i år. Der stiller to kandidater fra militæret, og to kandidater fra Det muslimske brorskapet. Amin forteller at militæret nå legger lokk på alle frie stemmer i landet. Hun har mange eksempler på hvordan mediene blir brukt til spre militærets budskap.

– De sprer løgner gjennom mediene, og bruker dem aktivt for å drive propaganda. Jeg ser det med mine egne øyne fordi jeg er aktiv i alle protestene, enten som journalist eller egypter, sier Amin.

– Det var nylig en demonstrasjon hvor militæret begynte å kaste stein på demonstrantene, men så skriver mediene at det var demonstrantene som startet steinkastingen, og at militæret kun var der for å beskytte befolkningen, legger hun til.

Under Mubarak-regimet mottok Amin én drapstrussel. Etter Mubaraks fall har hun mistet tellingen over antall drapsstrusler hun har fått.

– Jeg snakker og skriver åpenlyst om mine meninger, og får hele tiden trusler om at de kan få meg til å forsvinne fra jordens overflate. Militærstyret overvåker pressen, sosiale medier og andre forum. De ser alt, sier hun.

Blir forhåndssensurert

Amin merker stor forskjell på situasjonen før og etter revolusjonen.

– Før så myndighetene gjennom innholdet etter sending, og sendte det de hadde av kritikk etterpå. Nå må de se gjennom før det blir sendt, for så å gi klarsignal. Er de ikke enig i innholdet, får jeg ikke sende det.

Hun forteller om et Egypt som har gjennomgått store forandringer hva gjelder pressefrihet. Før revolusjonen var det lite å se av den uavhengige pressen. Nå vokser de til med stor fart.

– Nye mediebedrifter etableres, og alle meninger får komme til orde. Det negative er at mange av de nye mangler profesjonalitetl. De er ikke journalister, men mener veldig mye, sier Amin.

– Lot som om jeg var moren hans

Bloggeren Maikel Nabil Sanad ble verdenskjent da han sultestreiket i 130 dager i fengsel for å vise sin motstand mot militærstyret i landet. De så på Sanad som en trussel, og forbød at han ble intervjuet.

Maikel Nabil Sanad var den første bloggeren som ble fengslet etter revolusjonen. FOTO: Jonas Wikborg

Les mer om Maikel Nabil Sanad. (ID: 71708)

På 26-årsdagen fikk han ha besøk av faren og broren. Shahira Amin snek seg med.

– Vaktene lurte på hvem jeg var, og jeg sa at jeg var moren hans. Og faren hans bekreftet det, ler hun.

Amin, som også frilanser for CNN og Index on Censorship, ble dermed den eneste som fikk intervjuet Sanad mens han var fengslet. I artikkelen forteller hun om den skjøre tilstanden hans, blant annet at han kun veide 48 kilo på den førtiende dagen av sultestreiken.

Både journalist og aktivist

Amin er brennende engasjert når hun snakker om pressefrihetens kår i hjemlandet. Hun har også mottatt flere internasjonale priser for sin dekning av situasjonen i Egypt.

– Jeg er journalist fordi jeg vil fortelle sannheten.

– Hva er sannheten for deg?

– Det muslimske brorskapet og det militære er på hver sin side i denne saken. Folket er fanget i mellom dem. Jeg forsvarer menneskerettighetene!

Ifølge helsedepartementet i Egypt ble 848 mennesker drept under demonstrasjonene i januar og februar i fjor. Andre tall viser langt flere drepte.

– Det er en kamp om verdighet. Egyptere blir ydmyket hver dag –  de blir torturert og utført jomfrutester på. Det er mye blod som har blitt spilt i kampen for folkets rettigheter. Min jobb er å vise dette, understreker Amin.

Hun ble sett på som en forræder da hun sluttet i tv-kanalen i protest. Kollegaer som hun har jobbet med i over 20 år hilser ikke lengre på henne når hun kommer på jobb. Mange av dem har hun ansatt og lært opp. Hun mottar trusler for å dekke det hun mener er sannheten.

– Er du redd?

– Når jeg får trusler er jeg redd i et par timer, så går det over. Journalistikk er det jeg brenner for, det er det jeg lever for. Jeg kan ikke gå tilbake. Hvis jeg dør, ja, da er det min skjebne.

– Det er 20-åringer som daglig kjemper for rettighetene sine i Egypt. Jeg er 52 år gammel, så jeg hadde vært flau over meg selv hvis jeg var for redd til å være med, smiler hun.