Presse og innflytelse til salgs

Alvarado ble utnevnt av hjemlandets sosialdemokratiske president Alvaro Colom etter valget i 2008. Da hadde han arbeidet i flere menneskerettighetsorganisasjoner.

- Pressefrihet er et sensitivt tema. Journalistene kan ytre seg slik de vil, men mange velger å ikke si sin fulle mening av respekt for autoriteter. Når journalisten eksempelvis blir et politisk instrument, mister journalistikken nøytralitet, og dette bekymrer meg.

- En journalist har plikt til å fortelle sannheten, bare sannheten, men majoriteten av dem er ikke nøytrale. De tar parti, mener Alvardo.

Farlig under borgerkrigen

Inntil 1996, da borgerkrigen sluttet, var det vanskelig å uttrykke seg fritt i Guatemala. På 1500-tallet skapte de spanske erobrerne en stat som kontrollerte og skjulte alt. Dagens lov om ytringsfrihet gjør journalistenes arbeid enklere. Redaktørene kan ofte komme med sterk kritikk av regjeringen i sine ledere.

– Den meksikanske mediebaronen Angel Gonzáles, bosatt i Miami, eier de fire nasjonale TV-kanalene i Guatemala, samt 21 radiokanaler. Hva gjør dette med pressen?

- Det øker sensuren i pressen. Gonzáles velger ut hvilke medieaktører som skal få støtte, og bestemmer hva som skal og ikke skal publiseres. Dette er vold mot pressefriheten. Han samarbeider med de rike. Hvis du åpner Prensa Libre, landets store riksavis, vil du finne både sanne og falske nyheter.

Redaksjonen kan publisere nyheter som kritiserer regjeringen, fordi eieren av Prensa Libre er uenig i politikken deres. Eieren presser redaktøren, som igjen presser reporterne. Selvsensuren blir sterkere. Som journalist kan man forutse hvilke saker sjefen vil godta, og overse andre, forteller Alvardo.

Narkotika og gruvedrift

Det finnes politikere som ikke ønsker å snakke med pressen om det arbeidet de gjør.

- De fleste liker ikke at pressen skriver kritiske saker om dem. Det finnes ømtålelige temaer det er vanskelig å dekke, som for eksempel narkotrafikken. Vi har dessuten en sterk strid mellom urbefolkningen og gruvedriftselskapene. Pressen vil fortelle sannheten, men de lider under press fra mange hold. Hvis de avslører noe, kan de bli truet av selskapets eiere. Unnlater de å fortelle sannheten, kan de bli truet av urbefolkningen.

– Kan du alltid si hva du mener?

- Jeg har vært med å kjempe for å styrke menneskerettighetene. Dette var en farlig kamp. Politiet og militæret forsøkte å kidnappe meg, og de prøvde å drepe meg tre ganger. Men nå kan jeg si og mene hva jeg vil.

– Jeg vil på forsiden av Prensa Libre. Kan jeg betale meg til det?

– Vi har noe vi kaller «fafa», et uttrykk for å gi penger under bordet. Dette er normalt. Under valget ser alle politikere seg rundt etter folk som kan betale for valgkampanjen deres. Kandidatene går til folk som Gonzáles, og de spør om penger. Alt er business. På spansk sier vi «trafico de influencia» (å selge innflytelse), men kanskje burde vi heller kalle det korrupsjon.

– I 1995 var jeg kandidat til å bli visepresident, men jeg hadde ikke penger til å drive valgkampanje. En journalist kom til meg og sa: «Vi kan publisere det du vil, men da må du betale oss.» Jeg hadde ikke råd til dette, så den andre kandidaten kom i avisa i stedet, sier Alvardo.

I Guatemala har de ytringsfrihet og pressefrihet. Landet har ingen spesiell pressefrihetslov, men en paragraf i grunnloven sier at alle guatemalanere skal ha fri tilgang til informasjon og rett til å organisere seg fritt.

Journalistorganisasjonen APG (Asociación de Periodistas de Guatemala) skal verne om pressefriheten og folkets rett til informasjon. APG ble grunnlagt i 1947, og er uavhengig av regjeringen og de politiske partiene.

Middelklassen i Guatemala by leser Prensa Libre, Siglo Veintiuno, La Hora, El Periódico og andre aviser. På landsbasis er ikke det guatemalanske folk noen gode lesere. Flesteparten av urbefolkningen har ikke tilgang til massemediene.

Små landsbyer har sine egne radiostasjoner på sitt eget språk. Virksomheten er ikke regulert, men befolkningen kjemper for at kongressen skal vedta en ny lov som skal demokratisere radioen. Kongressen avslo et lignende forslag for fire år siden, og i dag har Gutemala et radiomonopol.