Dårlig informasjon om sammenslåing av HiO og HiAk

Nylig var det allmøte om fusjonssaken HiO/HiAk. Hovedagenda var studentenes perspektiv på sammenslåingen av de to høgskolene.
Fredag, 1 oktober, 2010 - 11:53


Blant de oppmøtte var høgskoleansatte og medlemmer av studentparlamentene. Men hvor var studentene?

- Studentrådene er dårlig informert og den enkelte elev vet lite eller ingenting. Det er nesten ingen som vet at det er allmøte engang. Det synes jeg er veldig trist, sier HiO-studenten Jarl Haakon Holdø.

Han påpeker at HiO/HiAk-fusjonens nettside som har vært arena for møteinnkalling, er svært lite brukervennlig. Eirin Hovdenak, nestleder i studentparlamentet ved HiO, var på sin side godt fornøyd med oppmøtet, men er enig i at nettsiden ikke kommuniserer godt nok.

- Vi jobber med å lage en bedre informasjonskanal til studentene. Slik det er i dag, er det vanskelig å nå ut til alle, forteller hun.

 - Dette er en kompleks sak det er vanskelig å konkretisere. For at studentene skal forstå hva dette handler om, må saken brytes ned til det prinsipielle, sier Daniel Massie, studentparlamentsleder ved HiO. Han ønsker at debatten tas ut av kontorene og inn i klasserommet.

 

Kostnader og konsekvenser ikke utredet

Etter ett år med utrednings- og høringsrunder i fusjonssaken, nærmer styret seg et endelig vedtak. Den 9. desember skal alle diskusjoner og debatter resultere i et ja eller nei. Alt tyder på at fusjonen realiseres, og at neste skoleår blir det første med én stor høgskole. Det er enda ikke utredet hvor mye dette vil koste, eller hvilke faglige konsekvenser det får. Staten har bevilget seks millioner til prosjektet, men kostnadene forventes å bli mye høyere.

- Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø brukte over 60 millioner på sin sammenslåing. Hvor skal vi hente slike summer fra, spør styremedlem Vera Berg fra HiO. 90% av studentene på HiO tar bachleorgrad, og det er her pengekassen finnes. På allmøtet kom det frem at flere frykter en ”økonomisk melking” av bachleorstudiene til fordel for forskning og høyere utdanning.

Vil bli universitet

Den forente høgskolen tar sikte på å få universitetsstatus. ”Én høgskole mot universitet”, heter det på fusjonens hjemmeside.

- En universitetstittel betyr mye for høgskolen selv, men er ikke avgjørende for studentene. Søkertallet er allerede høyt, sier Hovdenak. Hun tror at som universitet kan høgskolen bli mer attraktiv som samarbeidspartner i utlandet, og at dette til syvende og sist vil dryppe ned på studentene. Ikke alle studentstemmene på allmøtet var like positive:

- Jeg er redd for at praksis gir tapt for teori ved et universitet; at det blir et stort akademia der folk sitter nesegrus i bøker, uttaler en høgskolestudent.

- Med en sammenslåing vil jeg bli som nåla i høystakken. Hvis det var det jeg ville, hadde jeg heller begynt på Blindern, sier en annen.

 

 

 

- Dette er ikke noe drama, sier høgskolelektor Gunnar Gundersen ved HiAk.

Gratis buss mellom campus.

Studiene vil lokaliseres på to campus; Pilestredet i Oslo og Kjeller i Skedsmo. Det er ennå ikke avgjort hvilke studieretninger som må flytte på seg. Under allmøtet ble det fremmet et forslag om gratisbuss mellom campus for studenter og ansatte som blir nødt til å pendle de to milene. Studiene blir delt inn i fire fakulteter; fakultet for helsefag, fakultet for lærerutdanning, fakultet for samfunnsfag og fakultet for estetiske fag, produktdesign og ingeniørfag. Innad i det enkelte fakultet finnes instituttene. Disse vil trolig tilsvare avdelinger i dagens høgskole, men i enkelte tilfeller vil det dannes nye kombinasjoner av studieretninger.

- Dette er ikke noe stort drama. Det er ingen som mister jobben eller skolepengene, og vi kommer ikke til å bli noe stort universitet heller. 17.000 mennesker er ikke så mange, sier Gunnar H. Gundersen, professor i produktdesign på Høyskolen i Akershus (HiAk).

Svada for studenter og ansatte.

- Studenten spør hvilke konkrete fordeler fusjonen gir for undervisninga. Mange av oss ansatte lurer på det samme. Isteden møter vi et hav av abstraksjoner og selvfølgeligheter, skriver høgskolelektor Yngve Benestad Hågvar i en leserkommentar på HiOs nettside.

Han påstår at svada står i sentrum, og at høgskolen har et stort problem om den bare serverer uklare formuleringer i form av abstrakte visjoner.

- Dette handler om studiekvalitet. En fusjon vil gi god undervisning, bred forskning og et slagkraftig fagmiljø. Studenter er garantert utdanning; først som bachleor- og masterstudenter, senere når vi tar dem imot etter førtiårskrisa til videre- og etterutdanning, og til slutt når vi skyfler dem videre som eksamensvakter, sier rektor Jan Grund ved HiAk.

En konkret plan om sikring av studiekvalitet foreligger likevel ikke.

- Det er vanskelig å si i dag hva en fusjon og en universitetstittel vil innebære i praksis. Det eneste vi kan si er at om du bekymrer deg, bør du absolutt sitte i studentråd eller studentparlamentet, sier Cato Haugland, administrasjonskonsulent ved HiOs studentparlament.