Vant til å være best i klassen

Hvert år banker én av ti elever på døra til administrasjonen med behov for å prate og søke hjelp. Det dreier seg om prestasjonsangst, høyt arbeidspress, og møtet med andre stjerneelever. Ved journaliststudiet på Høgskolen i Oslo har 70 elever nylig startet i første klasse. Sett bort fra en praksiskvote på opptil ti prosent, har hver og en av dem et karaktergjennomsnitt fra videregående på mellom fem og seks.

Audgunn Oltedal er førstelektor ved avdelingen for journalistikk. Hun tror det kan være tøffere å takle presset i en klasse der alle elevene er godt utrustet. Da hun jobbet som koordinator for studiet opplevde hun at flere tok kontakt med henne for samtale.

- Det kommer studenter hit som sjonglerer mange aktiviteter i hverdagen. De har prestert godt i den videregående skolen, og er kanskje ikke vant til å være den i klassen som må levere inn oppgaver på nytt, sier hun.

Sammenligner seg med andre

Journaliststudiet er praktisk orientert, og elevene får skrivetrening gjennom oppgaver som skal gjennomgås i grupper. Det er ikke uvanlig at oppgavene må leveres både to og tre ganger før de blir godkjent.

Irene Thoresen Rønold går i andre klasse, men husker godt hvordan den første tiden på studiet var.

- Fra starten av leser vi hverandres oppgaver og får tilbakemeldinger som alle hører på. Vi vet hele tiden hvordan de andre ligger an.

Irene mener derfor det er helt naturlig å sammenligne seg med andre.

- Man lurer på hvilke idéer de andre har valgt til sakene sine. Skriver noen om det samme som meg? Har noen funnet en idé som utmerker seg veldig?

Et gammelt mønster

Oltedal tror at de som møter utfordringer på studiet har tatt med seg dette presset fra tidligere.

- Dette er studenter som er vant til å stille høye krav til seg selv. Det handler ikke først og fremst om evner, men om gamle mønstre. Noen elever blir nødt til å omprioritere for å håndtere arbeidsmengden, andre må jobbe med seg selv og egne forventninger. Min erfaring er at de fleste finner ut av dette etterhvert, sier Oltedal.

Oltedal forteller at det stort sett er jenter som søker hjelp på kontoret hennes, og at utfordringen gjelder i vel så stor grad jenter som gutter. Ved studiet på Høgskolen i Oslo har jentene vært i flertall siden 1993. I årets kull er to av tre studenter jenter.

Stadig yngre

Etter en endring av opptaksregler på 90-tallet, blir to tredeler av studentene tatt opp med utgangspunkt i primærvitnemålet. Det medfører en svært lav gjennomsnittsalder på 21-24 år på studiet. Irene forteller at de elevene som hadde mer erfaring var tryggere på sine egne idéer og saker fra start, men etterhvert ble de andre også tryggere.

- Mange skaper konkurransen for seg selv fordi de er vant til å være flinkest i klassen og gjerne vil bevise for seg selv at de kan holde på denne posisjonen. Det er også derfor folk er slitne i perioder.