Universitetsstatus skremmer Studentparlamentlederen

Høgskolen i Oslo og Akershus ønsker å oppgradere statusen deres til universitet. Dette skremmer Studentparlamentslederen.
Tirsdag, 4 oktober, 2011 - 09:48


- For meg virker dette litt skummelt, med tanke på hvilke penger som skal brukes til finansieringen av dette. Satsingen bør ikke gå ut over bachelorudanningene, sier Studentparlamentets leder, Liv-Kristin Rød Korssjøen.

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) vedtok i 2010 en felles strategi for veien mot universitetsstatus, med mål om å bli et ledende universitet i Norden.

Navnebytte forbedrer ikke kvaliteten

Denne prosessen skal, ifølge strategiplanen, bli realisert i 2014. Rød Korssjøen nevner to av argumentene som ledelsen ved HiOA har kommet med.

- Et argumentet er at et universitet har høyere status. For oss er ikke det et argument som holder mål. Det indikerer jo til at vi ikke skal være stolt av å være en høgskole. Vi må heller jobbe med å få et bedre kvalitet og kompetanse. Man blir jo ikke bedre bare av å bytte navn, sier parlamentslederen.

Den andre grunnen er at de vil få internasjonal anerkjennelse.

- Det å gjøre best på sitt felt gjør at man allerede har den anerkjennelsen, og høgskolen er jo kjent for sine gode profesjonsutdanninger, sier Rød Korssjøen.

Studentene vet lite

Til tross for at dette ble vedtatt for ett år siden, kan Rød Korssjøen informere om at studentene ved HiOA vet lite om skolens strategi. Hun forteller at hun har pratet med studenter, og har merket at de ikke har fått med seg dette.

- Jeg får ofte spørsmål om høgskolen skal bli til et universitet, og hva poenget er med det. Studentene har ikke fått den informasjonen de trenger. De lurer også på om denne satsingen vil gå ut over profesjonsutdanningene. Siden det skal satses på mastergrads- og doktorgradsutdanninger, vil dette kunne ta ressurser og undervisningstid, sier Rød Korssjøen.

Bachelorutdanningene blir grunnfjellet

Høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø forklarer at hovedbegrunnelsen til å oppnå universitetsstatus er behovet for å heve den faglige kvalitetet i profesjonsutdanningene og i forskning. Når høgskolen oppnår universitetsstatus, gis det faglig frihet til å etablere mastergradsutdanninger og doktorgradsstudier.

- Vi er veldig opptatt av å ivareta profesjonsutdanningene, og det har vi presisert tidligere. Bachelorutdanningene blir grunnfjellet i det nye universitetet, forklarer Wedø.

For å kunne bli et universitet, kreves det at institusjonen har minst fem mastergradstilbud og fire doktorgradstilbud. Til nå har høgskolen innvilget kravet om mastergradstilbud, men mangler et doktorgradstilbud.


Høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø sier at de vil ivareta de tilbudene de har, men samtidig styrke mastergrads- og doktorgradstilbudene. Foto: Máret Eli Buljo

Merker ikke endringene

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) skal godkjenne den faglige delen av slike universitetssøknader, mens Regjeringen og Kunnskapsdepartementet behandler søknaden politisk. NOKUT-direktør Terje Mørland informerer at studenter neppe vil merke noe hvis HiOA oppnår universitetsstatus.

- Universitetsstatus vil ikke gi høgskolen ekstra bevilgninger fra staten. Juridisk sett er det eneste som skjer at høgskolen får fullmakt til å opprette flere studietilbud på master- og doktorgradsnivå, sier Mørland.

Høgskolen i Oslo og Akershus har ikke sendt inn noen søknad enda til NOKUT, og jobber med dette. Siden denne ordningen ble etablert i 2003, har vi fått fire nye universiteter. Disse er Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, Universitetet for miljø og biovitenskap (tidligere Norges landbrukshøgskole) og Universitetet i Nordland.