HiOA delte inn klasser etter etnisitet

Instituttleder for førskolelærerutdanningen, Mette Tollefsrud, kan bekrefte at de for fire år siden plasserte alle minoritetsspråklige studenter i samme klasse. Rent praktisk ble dette gjort ved at studenter med utenlandske navn havnet i én klasse. Hun sier at dette var noe de prøvde ut fordi de opplevde et stort frafall av studenter med norsk som andrespråk.

- Alle studenter har ulike behov når det gjelder studiestøtte, sier Tollefsrud ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Hun forteller at de var klare over faren for at det kunne være stigmatiserende for noen, men at de først og fremst var opptatt av å gi studentene et best mulig utgangspunkt.

Mette Tollefsrud sier at de fikk negative tilbakemeldinger fra studenter. De valgte da å avvikle ordningen etter ønske fra studentene.

- Ikke stigmatiserende

Elena Tkachenko, førstelektor ved førskolelærerutdanningen, tror ikke den tidligere ordningen ble opplevd som stigmatiserende for studentene. Hun sier at ordningen gjorde insituttet mer bevisst på hvilke behov de minoritetsspråklige studentene har.

- Lærerne har blitt mer bevisste på sin språkbruk. Det er ikke store endringer, men likvel viktige ting som for eksempel det å formulere seg tydelig, sier Tkachenko.

Tkachenko mener likevel at dagens ordning med frivillig veiledning for minoritetsspråklige studenter fungere bedre. Hun sier at opplegget stadig utvikles.

- Nå ønsker vi for eksempel at deler av pensum skal være selvvalgt, sier hun.

Hun forteller at mange minoritetsspråklige sliter med pensum som er på svensk, dansk og nynorsk.

Kritiserer dagens ordning

Hadi Rahimi, som gikk på førskolelærerutdanningen fra 2008 til 2011, mener at dagens ordning ikke fungerer bedre. Han begynte på studiet året etter at prøveordningen ble avviklet. Fordi studentene får mye frihet når det gjelder gruppearbeid og valg av samarbeidspartnere, blir mange minoritetsspråklige likevel holdt utenfor, mener Rahimi.

- Når man velger hvilke grupper man skal jobbe i, velger man også bort noen, sier han.

Hadi Rahimi mener dagens ordning kan være minst like stigmatiserende. Foto: Siran Øzalp Yildirim

Rahimi mener at dagens ordning kan virke like stigmatiserende som prøveordningen i 2007. Han legger til at fordelen med mangfold i arbeidsgrupper både er menneskelig og faglig utvikling.

- Høgskolen griper ikke inn selv om flere gruppesammensetninger vedvarer hele studieløpet, sier han.