Utskrivningsklare pasienter sykere enn tidligere

Antall utskrivningsklare pasienter i Oslos bydeler er nesten doblet siden i fjor, og pasientene er dårligere når de skrives ut.
Tirsdag, 27 mars, 2012 - 15:30


- For det første, kommer pasientene raskere ut. For det andre, så er de mer ustabile, sier Vibeke Herikstad, avdelingssykepleier ved Lilleborg sykehjem.

Må legges inn flere ganger

Herikstad sier at pasientene er ferdig behandlet for det de lå inne for, men kan være ustabile ellers. Dette gjelder særlig eldre pasienter med kroniske sykdommer. Hun opplever også at flere pasienter blir dårligere etter de er skrevet ut, og må legges inn igjen på sykehuset opptil flere ganger.

- Vi har en pasient som har blitt lagt inn fem ganger på nytt etter at han ble skrevet ut i januar. Noen pasienter ender opp i en slik evig sirkel, sier Herikstad.

LES OGSÅ: Arne Larsen blir kastet mellom sykehus og sykehjem.

Herikstad mener dette skyldes at pasientene blir skrevet ut raskere, og at sykehusene ikke får tid til å se effekten av behandlingen.

I februar i år ble 942 pasienter meldt utskrivningsklare fra Oslos sykehus. For februar 2011 var dette tallet 562. Med unntak av Diakonhjemmet, har alle sykehusene en betydelig økning i tallet på meldte utskrivningsklare pasienter. Dette var også tilfelle i januar:  828 utskrivningsklare pasienter i 2012, mot 640 i 2011.

Lovisenberg bekrefter tallene

Astrid Børset, samhandlingskoordinator ved Lovisenberg sykehus, bekrefter økningen.

- Vi ser at det har vært en økning i antallet på utskrivningsklare pasienter, sier Børset.

Hun mener det er flere årsaker til dette, blant annet at de har hatt flere innleggelser. Hun mener at pasientene er dårligere når de blir skrevet ut fra sykehuset, fordi kommunene er raskere til å hente ut pasientene.

- Før lå pasientene ofte 7 døgn på sykehus etter de var utskrivningsklare. Da var de ofte på et bedre nivå da de ble skrevet ut, sier Børset.

Hun legger til at det ikke trenger å bety at pasienten ikke er utskrivningsklar, og understreker at det ligger en medisinsk vurdering til grunn.

Skedsmo har samme erfaring

- Vi opplever en enorm økning i utskrivningsklare pasienter, seier Helene Hallingstorp, leder for sykehjemstjeneste i Skedsmo.

Hun forteller at kommunen har en stor utfordring i å skaffe nok sykehjemsplasser til de utskrivningsklare pasientene. I tillegg opplever hun også at pasientene er dårligere når de blir skrevet ut, og at flere av dem må legges inn på nytt.

- Jeg tenker, når de er så dårlige, og må reinnlegges, da var de kanskje ikke helt utskrivningsklare i utgangspunktet, sier Hallingstorp.

Hallingstorp sier at pasienter som er syke ved utskrivning krever mer ressurser. Foto: Marthe Vee

Gjennom medfinansiering må kommunene betale 20 prosent av pasientens behandling på sykehus. Dette gjelder ikke alle behandlinger, blant annet er barn og fødsler ekskludert. Hallingstorp reagerer på at kommunen må betale 20 prosent for de pasientene som må reinnlegges.

- En pasient som ikke er så avklart som han burde, og blir reinnlagt - han må vi jo betale dobbelt opp for, sier Hallingstorp.

Hallingstorp sier også at kommunen dokumenterer at pasienten oppfyller kravene om utskrivningsklare pasienter. Det innebærer blant annet at sykehusene har sørget for tilstrekkelig dokumentasjon. Hun forteller at de i flere tilfeller klager til sykehusene om dette. Det kan føre til at kommunen ikke vil betale faktura for de døgnene som pasienten lå på sykehus etter utskrivningsklar dato.

 

 

Dette er samhandlingsreformen:

- Gradvis innføring fra 1. januar 2012.

- En reform som blant annet gir kommunene mer ansvar når det kommer til sykehuspasienter:

- Kommunen har ansvar for utskrivningsklare pasienter på sykehuset fra første dag. Dersom de ikke klarer å hente pasienten etter dato for utskrivning, må kommunen betale 4000 kroner per døgn til sykehuset.

- Kommunen skal også medfinansiere sykehusoppholdet til noen av pasientene som er bosatt i deres kommune. Dette er for å skape mer oppmerksomhet rundt forebygging av sykdom.

- 5 milliarder kroner flyttes fra staten til kommunene for at de skal kunne utvikle gode tilbud i kommunene. For eksempel må kommunen opprette et tilbud med øyeblikkelig hjelp - døgntilbud for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon.

- Om lag 4,2 milliarder av de 5 milliarder kronene overføres fra sykehusene til kommunene for at de skal kunne betale sin del av sykehusregningen. Det vil si at sykehusene får mindre penger fra staten.

- Sykehusene må ha gode rutiner for utskrivningsklare pasienter, de må sende to skjema til kommunen – ett med antatt utskrivningsdato, og ett når det nærmer seg denne datoen. De skal også gi beskjed 24 timer i forkant dersom den antatte utskrivningsdatoen ikke stemmer.

Kilde: regjeringen.no