Forsøker å takle taxi-kaos

1. januar ble den nye transport-tjenesten for funksjonshemmede (TT-ordningen) innført i Oslo. Det skulle innebære mer effektiv bruk av kommunens ressurser og større valgfrihet for brukerne.

Ordnignen ble slaktet av Blindeforbundet og hundrevis av klager ble rettet mot vikarierende byråd for helse og eldreomsorg, Cecilie Brein (FrP). Hun meddelte i går at byrådet setter inn ekstratiltak for å få transporttjenesten på rett kjøl.

- Vi har fått en del klager, bekrefter kommunikasjonsrådgiver i Helse- og velferdsetaten, Audun Riisberg Paulsen.
- Men vi måler ikke kvaliteten på antall klager som kommer inn, vi måler den på antall vellykkede transporter.

I aktivitet: Det har blitt satt igang en rekke tiltak for å bedre situasjonen, forteller kommunikasjonsrådgiver Audun Riisberg Paulsen. Foto: Ragnhild Lunner

Rapport slakter taxitilbudet

Blindeforbundet laget i begynnelsen av januar en rapport basert på meldinger fra medlemmene, om at ordningen ikke fungerte som de hadde blitt lovet.

- Det største problemet er den nye samkjøringen, mener fylkessekretær i Blindeforbundet Oslo, Aina Kaupang. Funksjonshemmede har siden nyttår blitt kjørt sammen i store spesialbusser til og fra jobb og skole. Sjåførene får reiseruten av Samres, det svenske selskapet som har ansvar for reisebestillingene.

Mann: ”Vi var tre som ventet først i 25 minutter før det kom en bil som viste seg å skulle hente alle tre. Jeg satt over en time i bilen ettersom vi bor på helt ulike kanter av byen. Det er lenge når man har sittet i et kveldsmøte etter en lang arbeidsdag” (kilde: Rapport om TT-rotet i Oslo)

- Selve datasystemet jobber ikke vi med, sier Riisberg Paulsen.
- Men vi tar opp alle avvik med Samres. Og det er gjort visse justeringer på antatt kjøretid, når vi ser det har vært behov for det.

Se også:

Byrådslederen innrømmer dårlig start på året (NRK Østlandssendingen)

Forstår ikke norsk

I begynnelsen av januar opplevde brukerne, ifølge Blindeforbundet, å ikke komme frem på telefonen til Samres.Flere av telefonoperatørene var svenske, og det gikk ut over språkforståelsen.

Kvinne: ”Klokken er 12 og jeg har forsøkt å bestille transport siden i morges. Jeg har meddelt min arbeidsgiver at jeg ikke kan komme på jobb” (kilde: Rapport om “TT-rotet i Oslo)

Mann: ”Telefonoperatør på Samres har tydelig INGEN forståelse når vi kommer til gatenavn/stedsnavn i Oslo – type store sentrale gatenavn som f.eks Waldemar Thranes gate. For å legge inn fastkjøring 2 dager i uken bruker jeg 20 minutter å forklare/bokstavere 2 gatenavn!!
(kilde: Rapport om “TT-rotet i Oslo)

Riisberg Paulsen forklarer:
- Vi har kontraktfestet med Samres at det kun skal være norsktalende personell på telefonmottaket. Men vi har gjort et unntak fra det som står i kontrakten, og hyret inn flere som snakker svensk. Rett og slett for å få besvart alle henvendelsene.

Har ikke oversikt

Kommunen har ingen samlet oversikt over klager som har kommet til dem. Riisberg Paulsen er derfor takknemlig for at aktører som Blindeforbundet gir tilbakemeldinger på TT-tjenesten til kommunen.

- Vi har ingen fullstendig oversikt over alle klagene vi har fått, fordi de kommer fra så forskjellige kanter. De er registrert, men vi har ikke telt dem opp ennå.

Siste løsning

- Vi tilbyr brukerne å bruke en vanlig drosje og få refundert utlegget, hvis taxien kommer mer enn 15 minutter for sent, sier Audun Riisberg Paulsen.

- Da kommer vi fortsatt for sent, påpeker TT-bruker Stein Erik Skokjerra.
Hør hans verste eksempler på konsekvensene av den nye TT-ordningen.

Tror det ikke før hun får se det: Fylkessekretær i Blindeforbundet, Aina Kaupang. Foto: Ragnhild Lunner

Merker lite endring

Fylkessekretær Aina Kaupang, får siste ord:

- Vi merker lite til disse tiltakene. Folk kommer fortsatt for sent på jobben hver dag.

Dette er TT:

• Transporttjeneste fra kommunen
• Funksjons- og bevegelighetshemmede får hvert år et bestemt antall taxi-reiser
• Reisene er delt inn i arbeids- og utdanningsreiser og fritidsreiser
• En funksjonshemmet har rett på arbeids- og utdanningsreiser til og fra jobb/studie hver dag, mens en bruker vanligvis får 150 fritidsreiser hvert år (kilde: Helse- og velferdsetaten)

Relaterte saker:

Byrådet setter igang ekstratiltak