Rasvarslere gir falsk trygghet

Is og snø legger seg ikke bare på Oslos fortau, men også på høye hustak. Der blir den kalde massen liggende, helt til mildværet kommer og den sklir målrettet utenfor kanten av taket. Så når det drypper faretruende fra taket, kan det lønne seg å rette blikket oppover.

De siste årene har historiene om rasulykker florert i mediene, og det kan virke som rasfaren har vært verre enn noen gang.

Skrekkeksempelet fant sted i Frognerveien i mars 2010, hvor en isklump falt ned og etterlot 24 år gamle Robin Aleksander Helmersen hjerneskadet, pleietrengende, uten verbalt språk og lam i ben og armer. Nå er gårdeieren tiltalt, men nekter ifølge NRK å ta ansvar for ulykken.

Misvisende reklame

“Ved fare for is og snøras er du som gårdeier lovpålagt å sette ut varslingsfaner og avvisere. Dette sikrer andres liv og helbred, samtidig som du er sikret mot erstatningsansvar, bøter og sågar offentlig straffeforfølgelse”, står det skrevet svart på gult på nettsiden isvarsel.no. De selger blant annet såkalte avvisere, varselsflagg som advarer mot takras.

MISVISENDE: Nettsiden Isvarsel.no lover mer enn de kan holde. Foto: Faksimile fra nettsiden.

Til tross for hva reklamen på nettsiden lover, kan ikke gårdeierne gjemme seg bak røde, glinsende varslingsfaner: 

I Politivedtektene § 4-1, heter det nemlig at “Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere eller lignende innretning som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet.”

I tillegg skal varslerne henge framme i toppen syv dager, og rasfaren fjernes så fort som mulig før fanene tas ned igjen.

Journalen har etter flere forsøk ikke fått tak i de ansvarlige bak nettsiden.

Les også:Kvinne skadet av takras.

Det er altså gårdeiers ansvar å holde taket trygt, om så hele husveggen er dekortert med advarsler. Men hvor bevisste er egentlig byens gårdeiere?

Kjenner ansvaret

På et kontor i Oslos bykjerne sitter Glenn Eikbråten, administrerende direktør i Byfolk, interesseorganisasjonen for gårdeiere innenfor Ring 1. Han er ikke redd for at gårdeiere misbruker varslerne.

– Jo da, de fleste gårdeiere er flinke til å følge reglene, forsikrer han med autoritær stemme.

Eikbråten kan si lite om situasjonen utenfor sentrum, men virker trygg på at gårdeierne i hans område kjenner ansvaret som følger med jobben.

Likevel trenger man ikke gå lange rusleturen, før man blir møtt av røde varselflagg. For mens sol og plussgrader får vannet til å piple livlig ut av takrenneavløpene, blir også rasfaren effektivt fjernet av det varme februarværet. Gårdeierne på sin side, ser ut til å tviholde på varselflaggene.

Her renner rasfaren ut av takrennen i form av smeltet snø og is. Foto: Martine E. Grymyr

En kort spasertur opp en rolig boliggate ved St. Hanshaugen, viser hele sju flagg som har hengt oppe helt siden starten av januar.

Altså minst tre uker lenger enn hva loven tillater.

Og slik er også trenden i mange av sidegatene. I noen områder er det ingen flagg, og i andre er det mange. Det er nesten som en smitteeffekt, hvor gårdeierne har sett på naboen og tenkt “Han gjorde det først, så da er det vel greit”.

Menneskene som ferdes her har nok sett seg vant til synet av røde flagg. De aller fleste haster forbi, uten å ofre så mye som et blikk opp mot taket. Dessuten er det glatt, og minst like viktig å å holde øye med hvor man setter føttene.

Strengt reglement

Tilbake på sentrumskontoret, er direktør Eikbråten ikke kjent med tilfeller hvor rasvarslere har blitt hengende ute lenger enn lovlig, og på spørsmål om hvorfor han tror slikt kan forekomme, forklarer han det med et presset marked.

– De færreste gårdeiere gjør jobben selv, og da må de ha hjelp fra entreprenører. Når dette skjer samtidig mange steder, da blir det også lang ventetid, forklarer Eikbråten.

Han får lite støtte fra Trafikketaten.

– Det vi ser, er at det fremdeles er mange som setter opp avvisere og ikke tar dem ned igjen. De tenker “Puh, nå har jeg gjort jobben min”, men det holder jo ikke, forklarer Kari Eliassen, kommunikasjonsdirektør i Trafikketaten i Oslo kommune.

Slik reglene er, må gårdeierne kunne dokumentere at de har bestilt hjelp til isfjerning dersom de lar rasvarslerne henge ute mer enn syv dager. Kan de ikke det, vanker det bøter.

– Nå for tiden skal det ikke være noe problem, for det er ikke noe ventetid, sier Eliassen.

En rask ringerunde til byen entrepenører, bekrefter dette.

– Nei, nå har vi lite å gjøre. Faktisk ønsker vi oss mer snø, sier en snørydder hos A-Team Gruppen.

Flagget er oppe, men hvor er rasfaren? Foto: Martine E. Grymyr

Les også:Advarer mot økt takrasfare.

Ti ganger så dyr bot

Kommunen følger problemet nøye, og Eliassen kan fortelle at Trafikketaten er aktivt ute for å se an faren, kontakte gårdeiere, og i verste fall bøtelegge. En bot som tidligere kun krevde 500 kroner fra gårdeiers lommebok, men som etter effektiv politisk virksomhet har fått en langt mer sviende sum.

Det var nemlig i fjor vinter, etter en rekke stygge ulykker, at byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland, gikk i bresjen for en heving av prisen for uaktsomhet.

– Jeg mener prisen skal være høyere enn det koster å rydde bort is og snø fra taket, sa byrådslederen til NRK for et år siden.

Den gangen siktet de mot 3000 kroner, men den 18. januar i år ble det vedtatt at det skulle bli ti ganger så dyrt enn tidligere, altså 5000 kroner.

– Vi har nettopp økt bøtene for gårdeierne, dersom de ikke rydder takene sine for farlig istapper og snø. Hvor merkbart denne endringen er i bybildet vet jeg ikke, sier byrådsleder Berger Røsland til Journalen, og henviser til Trafikketaten.

Hos kommunen ligger det et snev av optimisme i lufta.

– De er blitt flinkere til å ta ned snøen nå enn de var i fjor. Vi prøver jo så godt vi kan å informere gårdeierne, og jeg tror ikke det så mange som ikke er klar over hvilket ansvar de har. Det har jo blitt omtalt så mye, at man skal ikke behøve å følge med veldig godt i timen for å vite det, sier Eliassen.