Etiopiernes følelsesladde avskjed

Oslo domkirke, mandag, tidlig ettermiddag. En jevn summing høres fra kirkebenkene. Lokalet fylles litt etter litt med TV-kameraer, pressefolk og vektere. Men hovedpersonene i dag er ikke skuespillere, sportsutøvere eller politikere. Vel 30 etiopiske flyktninger har oppholdt seg i domkirka midt i Oslo sentrum den siste uka. De var flere til og begynne med, men noen har måttet forlate kirka av ulike årsaker. Etiopierne føler seg urettferdig behandlet. Derfor har domkirka vært hjemmet deres den siste uka. Målet er å få sine saker gjenopptatt av UDI, og selvfølgelig å få bli i Norge.

Vi spør to damer på en kirkebenk om hvem vi kan intervjue, og de peker oss i retning to menn i gul caps. Vi snakker med Fekadu Bezuayehu. Han og et par andre filmer hverandre med et stort kamera. Vi spør på norsk, men han foretrekker engelsk. Han svarer lavt og behersket på spørsmålet om hva som vil skje hvis de blir sendt tilbake.

- Konsekvensene kan bli forfølgelse, tortur eller drap.

- Hva tror du sjansene er for at dere får bli i Norge?

- 100%, det er ikke noe annet alternativ, sier han overbevist.

Usikkerhet i lufta

Det vrimler av mennesker i det trange, åpne området i midten av kirka. Noen snakker lavmælt i grupper, mens de lener seg på kirkebenkene. Boblejakker i rødt, blått, sort og brunt. Boblejakkene har for mange vært det nærmeste de har kommet dyner denne uka. En mann har dratt hetta over hodet og lagt hodet i hendene. Et par barnevogner er plassert inntil kirkebenkene. Noen av mødrene har løftet opp barna på armene. Det er mørkt og svalt i kirka, og det eneste lyset kommer fra vinduene høyt oppe på veggen.

En mann står ved den ene barnevognen i midtgangen. Han løfter opp en lys tøybylt. En liten gutt stirrer storøyd på oss. Vi spør Abiye Hagos, med Christian Abiye på armen, om hvordan den siste uka har vært for dem. Han svarer på norsk.

- Det har vært veldig vanskelig. Jeg har vært her hele uka, mens kona mi, Epse Dihnsa og Christian, har vært ute av kirka i helga. Det har vært veldig kaldt, sier han.

Vi spør han om hans historie her i Norge.

- Jeg har jobbet her i Norge i åtte år, og han er født her, sier han og peker på den seks måneder gamle sønnen som smiler og ler. Han har fått personnummer, men ikke oppholdstillatelse. Nå får vi ikke jobbe lenger, og vi får ikke støtte fra NAV. Vi vet ikke hva som skjer videre, men vi håper jo at det skal skje bra ting, sier Hagos og smiler forsiktig.

Glad for kompromissløsning

Domprost Olav Dag Hauge åpner pressekonferansen med å si at han er glad for at en avtale om et møte er kommet på plass, men påpeker at møtet med justisdepartementet, UDI og UNE ikke innebærer noen sikre løfter. Etiopierne sultestreiket de seks første dagene og de sanitære foholdene i kirka har vært dårlige grunnet oppussing.

- Hvis noe hadde skjedd, kunne det blitt katastrofe, sier domprosten, som tydelig er glad for at etiopierne skal sove et mer egnet sted i natt.

Han gir ordet videre til etiopierne, ved Leul Tadesse og Epse Dihnsa, som takker for den oppmerksomheten de ble vist av kirken og pressen. De fleste etiopierne hører på pressekonferansen, men noen blir sittende på kirkebenkene lenger inn kirka. Det er stor forskjell på hvor lang tid etiopierne har vært her i landet. Noen snakker godt norsk, andre kan kun noen få ord.

VIDEO: Se Leul Tadesse fortelle om hva som venter ham hvis han må returnere til Etiopia.

Oslo-biskop Ole Christian Kvarme forklarer at flyktningene blir kjørt til Torshov asylmottak, der de skal bo denne uken.

Tok farvel

Folk begynner å trekke mot utgangen. De skjønner at oppholdet i kirken nærmer seg slutten. Plutselig høres en svak nynning, det utvikler seg til sang og sprer seg i folkemengden.

Noen har instrumenter, musikk høres og det klappes i hender. En dame smiler gjennom tårene mens hun synger. Mange av journalistene forflytter seg raskt, de vil være utenfor når etiopierne kommer ut av kirken.

VIDEO: Se etiopiernes utgangsprosesjon fra kirken.

Ute i kulda venter en hvit buss. Den er stor og har plass til mange, døren står åpen klar til å ta imot passasjerene. Rundt hundre mennesker, støttespillere, slekt og venner har møtt opp for å ta farvel.  Det lyser i brennende fakler. Mange synger, noen gråter.

De rundt 30 etiopierne kommer ut i en lang rekke. Det er et kaos av musikk, fakler, journalister, kameraer, mikrofoner og vakter. Mødre med barn, boblejakker og plastposer med eiendeler. Alle skal ha plass i bussen.

Gjennom vinduene kan man skimte hender som vinker. Hva som skjer videre med etiopierne er fortsatt usikkert.