Palestinerleiren blir kunstnerkollektiv
- Vi har fått inn rundt 25-30 søknader og må nå gå sammen og velge ut fem-seks personer. Helst skulle vi hatt med flere, men vi har ikke så god plass i leiren, forteller leder for prosjektet, Ashraf Khoffash. Han er en av omlag 30 palestinske papirløse som i snart seks måneder har hatt tilhold i demonstrasjonsleiren. Med hjelp fra de andre beboerne, har han satt i gang et prosjekt hvor etablerte kunstnere inviteres til å bo i leiren over en lenger periode. - Vi prøver å velge ut folk fra et vidt spekter slik at vi får med artister fra flest mulig kunstformer. Til nå har vi fått inn søknader fra både performance-artister, fotografer, skulptører og en sceneforfatter, forteller Khoffash.
- Er prosjektet et stunt for å få mer oppmerksomhet rundt asylsøkerne i leiren?
- Vi promoterer ikke oss selv, men saken vi står for. Intensjonen er å nå ut med vårt budskap til et bredere spektrum av folk, til folk som ikke går forbi Hausmannsgate hver dag, men som kanskje likevel tar turen fordi de ønsker å se kunsten, sier han. Khoffash mener prosjektet, i tillegg til å belyse asylpolitikken som leiren demostrerer mot, også kan bidra til å endre det han mener er et ensidig negativt fokus på utlendinger. - Det er mye snakk om utlendinger i sammenheng med voldtekter og folk som gjør alt for penger. Men i virkelighet er vi er ikke sånn. Vi er ikke disse mennene, forteller Khoffash. Gjennom prosjektet ønsker han og vise hvem individene i leiren er, og bidra til en bredere fremstilling av utlendinger. - Vi vil vise at vi ikke er sure folk som bor på gata og skriker bare etter sine rettigheter, men at vi kan bidra med noe nyttig i samfunnet, sier han. Den 6. desember skal byråd for miljø og samferdsel, Ola Elvestuen avgjøre fremtiden til demostrantleiren. Beboerne i leiren ønsker å bli frem til sommeren, men kommunen har tidligere gitt signaler om at fristen blir satt til et tidligere tidspunkt. Elvestuen sier kunstprosjektet ikke kommer til å endre fjerningsprossesen. - De må forholde seg til at dette er et friområde. Vi kan ikke ha en permanent bebyggelse enten det er en demonstransjonleir eller en kunstkoloni.
- Har noen klaget på leiren?
- Det finnes ingen konkrete klager, men dette er et prinsipiellt spørsmål. Det finnes andre måter å drive politisk aksjon eller utføre kunst på, som ikke innebærer å overta et grøntområde, sier Elvestuen. Aschehoug-forfatter Demian Vitanza (27) er en av kunstnerne som er plukket ut til å være med på prosjektet. Han er den første kunstneren som skal bo i leiren, og forteller at han ikke ser noe problem med å bli satt i sammenheng med palestinernes sak. - Dette er et statement som primært handler om de papirløses livssituasjon. Dette er en av de viktigste politiske sakene vi har i Norge i dag, fordi hele menneskesynet vårt står på spill, sier Vitanza. Han forteller videre at han ønsker å forstå situasjonen fra innsiden, og ikke kun som en observatør fra utsiden. - Vi er nødt til å forstå politikken vår med kroppen og ikke bare med hodet. Jeg håper å kunne øke min og andres bevissthet om de papirløses situasjon ved å bo sammen med dem, avslutter han.
Vil nå flere
En beboer lager mat for sine gjester i leiren. Bildet er fra en tidligere anledning. Foto: Klaudia Lech
Nytt fokus på utlendinger
Endrer ikke tidsfristen
Kroppsliggjør politikken
Forfatter Demian Vitanza jobber flytter inn i leiren for å delta på kunstprosjektet. Foto: Aschehoug forlag