Unge svenske tar gjerne oppvasken

Emma, Caroline og Lovise er tre av flere tusen unge svensker som gjerne tar jobbene nordmenn ikke vil ha.

– Jeg har to venner som allerede bor her, og det var de som foreslo at jeg kunne komme hit. Hun ene fikk jobb på McDonalds allerede etter fire dager. Etter én uke hadde hun to jobber, sier svenske Caroline Ljungberg (19).

Hun har sammen med landskvinnene Emma Gesse (19) og Lovise Tröjbom (20) vært i Norge mindre enn tre dager, men har allerede besøkt et titalls butikker, kafeer og restauranter for å levere CV og søknad. Svenskenes positive innstilling til servicebransjen gir dem et fortrinn, mener de selv.

– Nordmenn vil ikke ha drittjobbene, mens vi fra Sverige som kommer til Norge for å jobbe, er innstilt på servicejobber, sier Tröjbom.

Stor arbeidsgiverDeli de Luca har ansatt mange svenske arbeidstakere i sine butikker, men ber potensielle arbeidstakere om å søke på nett. Derfor går jentene rett forbi. Foto: Eskil WieSkeptiske til servicebransjen

En fersk undersøkelse utført ved Norsk Hotellhøgskole ved Universitetet i Stavanger, viser dårlige tall for unge nordmenns posisjon i servicebransjen. Færre og færre ungdommer ønsker seg inn på grunn av et negativt inntrykk av yrkets status, skriver forskning.no.

– Mange er skeptiske til servicebransjen fordi de tror det er dårlig arbeidsmiljø og dårlige lønninger, uttaler Åse Helene Bakkevig ved Norsk Hotellhøgskole til Journalen.

Sverige har en ungdomsledighet på 23,7 prosent og gjennomsnittlig lavere lønn enn Norge. Derfor søker mange unge svenske lykken i nabolandet i vest. Samtidig viser statistikk at hver tiende svenske som får jobb, vil presse tre til fire unge norske arbeidere ut av arbeidslivet, skriver Aftenposten.

– Norsk og svensk ungdom er veldig like og konkurrerer i stor grad om de samme jobbene. Når antall svensker da øker kraftig, blir det vanskeligere for norsk ungdom å finne deltidsjobber og sommerjobber, sier Bernt Bratsberg, seniorforsker ved Frischsenteret, til Aftenposten.

Suksessoppskriften

Den nest største gruppen innvandrere i Norge er fra Sverige, med 35 600 registrert i 2012. Samme år flyttet 5700 svensker til Norge, og 60 prosent av svenskene bosetter seg i Oslo. Hele tiden dukker det opp nye, blant andre Gesse, Tröjbom og Ljungberg.

Personlig brevLovise Tröjbom har skrevet et personlig brev med bilde av seg selv som hun leverer til potensielle arbeidsgivere. Foto: Eskil WieOver alt hvor de tre jentene går, er det svenske arbeidere som tar imot jobbsøknadene deres. Dette - sammen med alle historiene jentene deler om venner og venninner som får jobb i Norge - gir et inntrykk av at svenske ungdommer forventer å få jobb raskt idet de ankommer Norge. De tre jentene mener også å ha suksessoppskriften for jobbsøking.

– Vi har laget fire ulike cv-er. Én generell, én for lagerarbeid, én for kafé og én for å søke på førskole, sier Ljungberg.

Jentene er opptatt av å tilpasse seg for hvilke jobber de søker på.

– Man kan ikke komme inn og søke på en klesbutikk med «kafé-looken», sier Ljungberg mens hun går langs Bogstadveien.

Både Tröjbom og Ljungberg hadde jobb i Sverige før de kom til Norge, men de var enige om at de ville prøve noe nytt. De har alle venner eller bekjente som allerede bor og jobber i Norge.

Gesse prøvde ikke å skaffe seg jobb i Sverige før hun flyttet til Norge.

– Det er vanskeligere å skaffe seg jobb hjemme i Sverige uansett, så hvorfor ikke komme til Norge og prøve noe nytt?

Leverer søknad 1Emma Gesse leverer sin arbeidssøknad til svenske Michaela Larsson som har jobbet på Vero Moda siden 2009. Foto: Eskil WiePositiv til svensk arbeidskraft

Gesse går inn på en Vero Moda butikk i Bogstadveien. Der møter hun Michaela Larsson(26) som også er svensk. Larsson har jobbet i klesbutikken siden 2009, og har hørt at norske arbeidsgivere er positive til svensker.

– Nordmenn er for kresne når de søker på jobber, mens svenskene som kommer til Norge som regel er åpne for alt, sier hun.

Gesse prøver seg på en 7-Eleven kiosk, men får beskjed om at de ikke har behov for flere ansatte. Arbeidsgiver Jaqueline Torrealba er likevel generelt positiv til svenske arbeidere. Selv er hun svensk, og har bodd i Norge i 5 år. Nå har hun vært daglig leder i 7-Eleven kiosken i Bogstadveien i to uker sammen med mannen sin. Svaret på hvordan de ville vurdert en norsk søknad kontra en svensk er klart.

– Svensker er mye bedre til å jobbe, utbryter mannen hennes.

– Norsk ungdom har for mye penger til å bry seg på samme måte.

Torrealba ser det litt annerledes.

– Svenskene har mer utstråling og er lettere å lese. Nordmenn er mer som en lukket bok, sier hun.

Eneste friplassKjøkkenet og gangen er de eneste rommene i leiligheten hvor det ikke ligger senger, og er det eneste som fungerer som en friplass for Emma Gesse og Caroline Ljungberg. Foto: Eskil WieKnuste forventninger

Etter en halv dag med jobbsøking er jentene utmattet og sultne. Tre dager etter annkomst har de ennå ikke funnet en jobb, men de er likevel positiv til de første møtene med Norge.

- Vi har blitt godt tatt imot. Nordmenn er veldig hyggelige, sier Gesse.

Tilbake i leiligheten går de i gang med å lage mat. De tre jentene bor sammen med syv andre svensker. Leiligheten består egentlig av tre soverom, men i stuen er det plassert ut fire senger og gulvet er dekket av klær og sko. Området i og rundt sengen er det eneste privatlivet de har. Til sammen betaler de ti svenskene i underkant av 40.000 kroner månedene for hele leiligheten som administreres av et nordisk byrå.

Jentene samler seg på kjøkkenet for å forberede et måltid med ingredienser de har tatt med fra Sverige. Dagens meny består av nudler og opphakkede gullrøtter. De er utmattet etter den lange dagen i byen. Det er flere folk hjemme, men de dukker ikke opp.

– Siden det sover folk i stua, er kjøkkenet det eneste oppholdsrommet vi har. Folk stenger seg derfor inne på rommene sine, og vi blir ikke ordentlig kjent med dem, sier Gesse nedstemt.

Det var ikke like lett å få seg jobb i Norge som de først trodde.

– Jeg synes ikke det å reise til Norge og få seg jobb er oppskrytt, men jeg trodde det kom til å bli lettere, innrømmer Gesse.

De andre nikker. Etter lunsj er det ut på jobbjakt igjen.