Kreativ aktivisme utfordrer journalister

De norgesaktuelle aktivistene The Yes Men fortsetter sine mediestunts. – Fremgangsmåtene stiller høyere krav til den enkelte journalist, mener medieekspert.
Tirsdag, 17 februar, 2015 - 08:25


På søndag gjestet en av verdens mest anerkjente aktivistgrupper dokumentarfilmfestivalen Human Rights, Human Wrongs på Cinemateket i Oslo. Aktivistene Mike Bonanno og Andy Bichlbaum har i 15 år gått til angrep på mektige, korrupte og milljøfiendlige selskaper og institusjoner under navnet The Yes Men.

De viste sin nye film”The Yes Men are Revolting”, som viser metodene de bruker;

Aktivistene gir seg ut for å være representanter for de aktuelle selskapene/instituasjonene ved hjelp av falske nettsider og pressemeldinger, for så å vente på forespøsler om uttalelser fra journalister. Deretter uttaler aktivistene seg som de aktuelle aktørene for å vise hva de egentlig står for, ifølge Yes Men. Det kan også innebære å komme med falske kunngjøringer om hva aktørene kommer til å gjøre for å rette opp feilene sine.

Til Journalen forteller Mike Bonanno at det er en selfølge at Norge bekjeper oljeboring med aktivisme.

– Siden Norge ikke opplever de største bøtekostnadene er det vanskeligere å avvise den kortsiktige vinningen. Det er likevel ingen unnskylding for å fortsette å gamble med miljøet, enten det gjelder lokalt, som i Lofoten, eller klimaendringene i en global sammenheng, sier han.

Dow og Bhopal-katastrofen

Et eksempel på dette er da Andy Bichlbaum i 2004 utga seg for å være en representant for Dow Chemical Company foran 300 millioner seere på BBC World TV live, på grunn av en falsk Dow hjemmeside. Dow hadde kjøpt opp fabrikkeierne Union Carbide 3 år før, og kunne dermed stilles til ansvar for Bhopal-katastrofen i India i 1984, der 15000 døde og 500 000 ble eskponert for giftstoffer etter en ulykke på en sprøytemiddelfabrikk. Ingen av selskapene har kompensert ofrene.

I forbindelse med 20-års jubileet for ulykken kontaktet BBC Yes Men, etter å ha funnet aktivistenes falske nettside, og aktivistene fikk en sjanse. Under navnet “Jude Finisterra” stilte Bichlbaum opp som talsperson for Dow og annonserte at selskapet endelig aksepterte ansvar og ville kompensere ofrene med 12 milliarder dollar, uten at noe av dette var sant.

Stuntet førte blant annet til et dramatisk børsfall for Dow, samt verdensomspennende mediedekning.

Se video av stuntet under:

På lag med journalisten?

Til Associated Press uttalte aktivistene i forrige uke at de ikke har noen planer om å stanse aksjonsarbeidet. De ser heller på stuntene som et samarbeid med media.

– Vi tilbyr oppsiktsvekkende hendelser, så journalistene har en unnskyldning for å dekke viktige saker. Siden vi gjør det for en god sak føles det egentlig greit, sier Bichlbaum til AP.

Trond Selmer-Nedrelid er journalist og redaktør, tidligere fagmedarbeider på Institutt for journalistikk og en av forfatterne av boka Digital Sporhund, søk på internett med journalistisk metode. Han mener aktivistene bruker mange av de samme teknikkene som mediehusene, men at aktivismen ikke er en form for journalistikk.

– Informasjonsavdelingne lager kanskje noe som ser ut som noe virkelig for at tv skal ha noe å filme, eller bestilling av en undersøkelse som journalistene kan dekke. Det handler om tilrettelegging. Yes Men bruker i stor grad samme fremgangsmetoder, ved å imøtekomme journalistenes behov, for å bli dekket. Dette involverer imidlertid stor grad av satire, og kan heller kalles mer klassisk aksjonisme med bruk av media, sier Selmer-Nedrelied.

Er aktivister som Yes Men på lag med journalisten?

– De bryter jo kontrakten mellom kilde og journalist i det daglige arbeidet, der en kan være kritisk til det noen sier, men kan slippe å være kritisk til ikke hvem personen faktisk er, sier han.

Er virksomheten til Yes Men ulovlig?

– De bryter en del lover og regler. En god del av nettsidene de kopierer vil nok være problematisk i forhold til f.eks. åndsverkslov. Aktivistene selv mener nok at målet er å helliggjøre middelet. I mange tilfeller vil ikke lovbrutt ettergås heller, hvis for eksempel selskapet begynner å ettergå dem risikerer de bare mer uønsket oppmersomhet, forteller Selmer-Nedrelied.

Hør Yes Men fortelle om sitt forhold til politiet nederst i saken.

Kildekritikk avgjørende

Selv om The Yes Men sine stunt søker å bidra til positive samfunnsendringer, kan metodene få store følger for den enkelte journalist.

Tidligere journalist, kursholder og fagmedarbeider på Istituttet for journalistikk Steffen Fjærvik påpeker at det alltid er redaktørens ansvar at det som publiseres er sant. Han forteller til Journalen at slike metoder også stiller høyere krav til kildekritikk av den enkelte journalist.

– Det ene er at man må stille spørsmålene “hvor kommer dette fra?”, “hvem eier denne nettsiden?”. Det andre er en rimelighetsvurdering; er det rimelig at dette store kjemiske selskapet plutselig bare begynner å si unnskyld og ta på seg alt ansvar? Spør han.

Fjærvik mener det bør gjøres tisltrekkelig bagrunnsresearch på kilder for å øke mistenksomheten der det er grunn til det. Han peker også på at kombinasjonen aktivisme og satire gjør avvsenderrollen uklar.

– Det kan tas i bruk ironi, og det som står skrevet er ikke det det egentlig betyr. Hvis du da ikke kjenner avsenderns motivasjon, så klarer du heller ikke tolke det som kommer fram.

Emneord: