Kan ikke saksøke dansk statsminister

- Det at privatpersoner ikke er påvirket av Irak-krigen er en merkelig måte å se ting på. Rettssikkerheten i Danmark kan det stilles spørsmålstegn ved etter denne avgjørelsen, sier styremedlem i Fredsintiativet Shoaib Sultan.

25 dansker i foreningen Grundlovskomiteen 2003 ville saksøke Danmark for å rettsstridig ha gått til krig mot Irak. Foreningen ble stiftet i 2003 med den hensikt å vurdere lovligheten i Danmarks deltakelse i Irakkrigen.

Det har ikke vært flertall for krigen i det danske Folketinget (storting). I 2005 besluttet derfor foreningen å saksøke den daværende statsminister Anders Fogh Rasmussen for brudd på grunnloven.

Saken følger den til enhver tid sittende regjeringen og ville bety at Danmarks nåværende statsminister Lars Løkke Rasmussen måtte stå på tiltalebenken.

Irak-krig uten FN-mandat

Grundlovskomiteen har tidligere tapt saken i en lavere rettsinnstans, Østre Landsret. Spørsmålet som er blitt vurdert er hvorvidt privatpersoner har en så stor rettslig interesse i saken, at de skal ha lov til å føre sak mot regjeringen om brudd på den danske grunnloven.

Grundlovskomiteen, samt en ekspertkommisjon i Nederland, har vurdert spørsmålet om hvorvidt det forelå et FN-mandat til å gå til krig mot Irak. Konklusjonen er at FN-resolusjon nummer 1441 fra november 2002 ikke gir andre land lov til å angripe Irak.

Shoaib Sultan er enig i denne konklusjonen.

- FN ga aldri et mandat til å gå til angrep mot Irak. Afghanistan-krigen har kanskje et snev av troverdighet, da det foreligger en FN-resolusjon bak det, men Irak-krigen er lovstridig, sier Sultan.

Nei til Irak, ja til Afghanistan

Høsten 2003 sa Bondevik-regjeringen nei til militær deltakelse i Irak-krigen. Avgjørelsen kom etter at Danske regjeringsrepresentanter 23. april samme år hadde samtaler med forsvarsminister Kristin Krohn Devold om et eventuelt norsk bidrag.

USA hadde på dette tidspunktet bedt Danmark lede en internasjonal brigade på rundt 3000 mann under gjenoppbygging av Irak. Devold mente på det tidspunktet at et FN-mandat ikke var påkrevd. Senere forklarte Bondevik avgjørelsen om å ikke delta med manglende FN-mandat.

Norske styrker etterspurt

Norge deltar i den NATO-ledede operasjonen i Afghanistan gjennom Den Internasjonale Sikkerthetsstyrken (ISAF). Styrken ble opprettet 6. desember 2001.

FNs resolusjon 1386 av 2001 gjorde klar FN-mandatet i Afghanistan:

 ”støtte internasjonale bidrag til å trekke opp terrorisme fra røttene, i tråd med FN’s charter, og i henhold til resolusjonene (…)

Shoaib Sultan mener Norske ISAF-styrker har gått ut over FN-mandatet.

- Norske styrker er spesielt etterspurte i Afghanistan grunnet sin kompetanse i krigføring i snødekket og ulendt terreng. Det er klart at Norge er i krig, avslutter Sultan.

Se Shoaib Sultans uttalelser her:

Norge i krig

Det har hersket stor uenighet om hvorvidt Norge kan kalles å være i krig. Norsk lov omhandler krig i de såkalte krigstidsbestemmelsene. 

Disse paragrafene begynner med ”Når riket er i krig” i det norske lovverket. Blir disse paragrafene i straffeloven benyttet, og Norge offisielt er i krig, betyr det en rekke innskrenkninger for vanlige nordmenn og sensur på pressen. Dette går klart frem i straffelovens paragraf 88 og 92. 

Myndighetene har derfor bevisst unnlatt å bruke ordet krig i sin omtale av forsvarets deltakelse i Afghanistan. Samtidig har en rekke eksperter og forskere tatt til orde for at Norge faktisk er i krig. Dette fordi ISAF-styrkene har gått fra å skape sikkerhet der Taliban er borte til å operere i Taliban-områder, og dermed være involvert direkte i krigshandlinger.