Dramatiserer terror-traumer

For andre gang saksøker Anders Behring Breivik den norske stat for brudd på den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, artikkel 3. Her slås det fast at ingen mennesker må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Samme uke vises monologforestillingen om 22. juli «Å leve videre» på Vega Scene i Oslo.

Ingen sammenheng med rettsaken

Forestillingen er basert på en sann historie fra Hanne Linaker, og hennes opplevelser 22. juli 2011. Hanne var på sommerleir på Utøya med broren sin. Da skytingen begynte, mistet de hverandre i kaoset, og det skulle bli siste gang hun så broren sin. Stykket beskriver livet videre uten broren, hvor hun lever et liv preget av savn, sorg og redsel. Tilfeldigvis vises forestillingene samtidig med den nylig oppstartede rettsaken.

– Det var helt tilfeldig, hva er oddsen liksom? sier skuespilleren i forestillingen, Christina Sleipnes.

Hun forteller at det å jobbe med et slikt prosjekt er svært krevende.

– Det er veldig tungt, det tar mye av meg og jeg er sliten etterpå, sier hun.

Da hun fikk tilbud om rollen brukte hun litt tid på å bestemme seg, men fant ut det var for spennende til å la muligheten gå fra seg. Hun sier at hun er både takknemlig, stolt og ydmyk for at hun får lov til å formidle en slik historie.

Tematiserer traumer

– Rettsstatens prinsipper skal overleve også denne terroristen, skriver Dagbladet. De omtaler rettsaken som helt nødvendig.

Samtidig som Sleipnes er enig i at rettsaken er nødvendig, mener hun også at den ikke bør få for stor plass i mediene.

– Mediene har jo et ansvar for å formidle det som skjer, men vi må kunne klare å holde oss korte og konsise med en sånn sak. Det vekker noe dypt for mange av oss, sier hun.

Hun trekker frem at ofrene og de pårørende fra 22. juli er mange, og at det er store individuelle forskjeller på hvordan det oppleves å lese om det som nå foregår i rettsalen. Forestillingen har et stort fokus på hvor traumatiserende terrorhendelsen på Utøya kan virke. Livet til forestillingens hovedperson var i lang tid etter angrepet preget blant annet av PTSD. Sanseinntrykk tar henne tilbake til Utøya, henter frem minner og skaper kraftige reaksjoner.

Underveis i forestillingen forteller hovedpersonen blant annet om en bursdagsfeiring der hun fikk et påtent stjerneskudd i desserten sin på en restaurant. Kruttlukta fra lyset vekket vonde minner og hun fikk, på grunn av dette, et angstanfall.

Vil ha hund, geit og minigris

Breivik har uttrykt et ønske om å få ha dyr på cellen sin.

VG skriver i et referat fra den pågående rettsaken at Breivik søkte om hund, greit og minigris som dyr på cellen, men fikk tre undulater. Breivik mener fuglene var et signal om at han aldri skal få meningsfulle relasjoner.

Sleipnes sier at hun skjønner at dette kan virke for dumt for mange. Hun mener likevel at det er viktig å verne om rettssikkerheten i Norge.

– Jeg syns det er viktig at vi har et rettssystem som fungerer i Norge, og dette er et tydelig eksempel på det. Uansett hva man har gjort må man ha retten til det samme, sier hun.