Det er kun seks prosent kvinnelige journalister i Bangladesh. Diskriminering og dårlige arbeidsforhold holder kvinnene borte fra yrket.

Under og etter revolusjonen har flere kvinnelige journalister opplevd seksuelle overgrep i Egypt. Det sammenfaller med økt registrering av overgrep mot kvinner i det egyptiske samfunnet.

Tekstileksport er Bangladesh viktigste inntektskilde. Mediene er nå redde for at reportasjer om arbeidsforholdene skal føre til at eksporten forsvinner.

29. april stengte bangladeshiske myndigheter de islamistiske TV-kanalene Digitana Television og Islamic TV. Redaktørene raser over brudd på ytrings- og pressefriheten. Ironisk, mener forsker med bangladeshisk bakgrunn.

Demonstrasjoner og voldelige opptøyer preger journalister i Bangladesh. – Vi har en pressefrihet med strenge restriksjoner, sier professor i journalistikk og mediefag, Golam Rahman.

Med en av verdens yngste befolkninger og lavt utdanningsnivå, er kunnskapen om ytrings- og pressefriheten liten i Uganda. Dette gjør at myndighetene lettere kan sensurere og begrense journalistenes frihet.

Lave lønninger gjør ugandiske journalister sårbare for korrupsjon.

Ugandas forslag til ny anti-pornografilov vil overvåke innbyggernes internettbruk og forby medier å vise halvnakne kvinnekropper. – Folk flest bryr seg ikke, sier avisredaktør Conan Businge.

Radiostasjoner stenges, journalister blir banket opp og programledere mister jobben. I Uganda blir kritikk mot regjeringen slått hardt ned på, gjennom sensur, vold og korrupsjon.

Som en del av arbeidsdagen opplever journalister vold og trakassering. Nå skal 160 av dem kurses i sikkerhet og førstehjelp.

Hisham Allam er blant dem som mener det er blitt vanskeligere å være journalist etter den egyptiske revolusjonen.

I årtier kneblet staten den meksikanske pressen. Nå sensurerer journalistene seg selv, i frykt for å bli torturert, myrdet og partert av narkokartellene.

Etter at den første av to lover som skal regulere mediene trådte i kraft, håper bransjen sensuren fjernes.

Det mener den greske professoren Asimina Michailidou. De tette båndene mellom mediehusene, bedriftene og regjeringen gjør det vanskelig for greske journalister å drive kritisk journalistikk.