Under ledelse av president Vladimir Putin, tar staten over mediene i Russland. – Problematisk, mener journalistforbundet i landet.

Da redaktøren i Russlands største nettavis fikk sparken, sluttet 70 av 77 ansatte. Deretter flyttet redaksjonen til Latvia.

Russland har gitt løfter om økt sikkerhet for journalister, men likevel knebles pressen av statlig kontroll, fengsel og drapstrusler.

Det er snart 100 år siden den russiske revolusjonen. Igjen preges den politiske utviklingen i Russland av en sterk leder.

I vår opprettet Kina utviklingsbanken AIIB som et av verdens mektigste land. Veien dit har vært lang og blodig.

I en anonym bygning i St. Petersburg lages det falske kontoer som sprer anti-vestlige kommentarer i sosiale medier.

På reportasjetur i Kina presiserte journalistikkstudentene at de var studenter for å slippe trøbbel med myndighetene.

Liz Wahl, tidligere nyhetsanker for Russia Today, sa opp under en direktesending i protest mot Putins propagandajournalistikk.

I oktober 2014 vedtok det russiske parlamentet en lov som forbyr russiske mediehus å ha over 20 prosent utenlandsk eierskap.

Noen kaller ham en forkjemper for robust journalistikk, andre en politisk manipulator. Mediemogulen Rupert Murdochs innflytelse strekker seg langt inn i australsk politikk.

Reportere uten grenser mener eierstrukturen i Frankrike er usunn.

Snart kan pakistanere bli nødt til å spørre mottakeren om lov før de sender en e-post. Det nye lovforslaget kan begrense presse- og internettfriheten.

Regjeringen, myndighetene, terrorgrupper og kommersielle krefter setter ytringsfriheten i Pakistan i fare.

Kinas grunnlov sier at ingen skal straffes for kritikk av myndighetene. Likevel fengsles landets journalister over en lav sko.