Stadig lettere å bli matforgiftet

Selv om Norge har lav forekomst av sykdomssmitte fra matvarer og drikkevann i forhold til andre land, blir det stadig et større problem. Det opplyser folkehelseinstituttet om i en nylig oppdatert artikkel. Der står det blant annet at matforgiftning ofte skyldes utenlandsreiser og importert mat. De siste 40 årene har mat- og vannbårne infeksjonssykdommer spredt seg, også i vestlige land. Bakterier som fører til matforgiftning kan komme fra en rekke ulike smittekilder. Det samme gjelder virus, parasitter og sopp. Risikogrupper, som gravide og personer med underliggende sykdom, kan få store konsekvenser hvis de blir smittet, både av matforgiftning og infeksjoner.

Kommer fra utenlandsreiser 

Per Einar Granum, professor ved Norges veterinærhøgskole, skriver i en kronikk i forskning.no at de som reiser til utlandet også bidrar mye til flere tilfeller av matforgiftning og infeksjonssykdommer i Norge. Det blir mer og mer vanlig å reise ofte, parallelt med at flere blir matforgiftet. Han mener at grunnen til den voksende forekomsten av matforgiftning blir påvirket av at det i utgangspunktet er svært godt kontrollerte forhold i Norge.

- Vi har et beskyttet landbruk og streng kontroll av importerte dyr og dyrefôr. Vi har nesten ikke Salmonella, skriver Granum. 

Dette gjør nordmenn mer avslappet og uoppmerksomme, både på utenlandsreiser og i hjemlandet. Folkehelseinstituttet viser til en tabell der mellom 20 og 90 prosent av alle matforgiftningstilfeller kommer fra utlandsreiser, avhengig av hvilken bakterie man har fått i seg. Det er spesielt reiser i land med større smittepress at bakterier og virus blir tatt med tilbake til Norge.

Større smittefare fra importert mat

I Norge importerer vi mye mat fra utlandet. De siste årene har dette medført et større problem med tanke på bakteriene maten kan bære. Mye av maten importeres fra land der hygienen ikke er like god som i Norge og andre industrialiserte land. Spesielt i utviklingsland er infeksjons- og forgiftningsbakterier en vanligere del av hverdagen, og behandlingene er ikke veldig effektive. Ferske krydderurter, frukt, grønnsaker og bær er mat som Norge har begynt å importere mer av. Dette er mat som i større grad kan bære smittebakterier. Dyr blir også i større grad importert. 

En annen utfordring er ferdigmat. Vi spiser mer ferdigmat enn før, og det øker behovet for import fra andre land. Nordmenn tilbereder sjelden veldig eksotiske matvarer, som fører til mangel på vår kunnskap om hvordan maten blir tilberedt i produksjonslandet. Ferske krydderurter uten varmebehandling er et eksempel på dette. Når maten ikke tilberedes riktig, kan bakteriene overleve behandlingen, i motsetning til når maten behandles på høy nok temperatur.

Hva vet folk om mer matforgiftning?

På Høgskolen i Oslo er det også noen som har tanker om hvordan man kan unngå å bli matforgiftet.

Karoline Akerhølt:

- Jeg tenker litt at det er en sjanse for å bli matforgiftet. For å forebygge det kan man vaske grønnsakene sine og varme maten.

Ole Nikolai Lindbøl:

- Jeg har ikke tenkt så mye på hvor lett man kan bli matforgiftet. Men med god tilberedelse av maten, og å tenke over hvor den kommer fra, kan man lettere ungå det. Jeg har aldri vært matforgiftet.

Berit Eriksen:

- Jeg er klar over at det er en sjanse for å bli syk ved å spise mat som ikke er tilberedt godt nok. Men ser man på datomerkingen, steker og koker maten, og ikke spiser rått kjøtt, så bør det gå bra.