En applaus for hva?

Bak kameraet står det en NRK-ansatt og gjesper. Det er heller ikke så rart. For som arrangør Alexander Eik sa det.

– For bare ti dager siden var det ingen av oss som er her i dag som visste at vi skulle være her i dag.

Og siden den tid har antagelig den litt slitne NRK-ansatte og mange andre frivillige jobbet dag og natt for å sørge for at årets største dugnad har kom på plass; Dugnad for Haiti.

Dugnadsånd

Dugnaden tok sted i Operaen i Oslo. Alt fra vaskedamer til artister til lyd og lys stilte gratis for at Haiti skal få den støtten og oppmerksomheten landet fortjener.

– Alt jeg gjorde var å si ja til at mine skulle spørres, forteller operasjef Tom Remlov til den fullsatte salen.

– Fra topp til bunn i dette huset har det vært ja på alles lepper og det har vært jobbet utrolig. Vi jobber nemlig syv dager i uka uansett, dette er på en måte den åttende dagen.

Til sammen har dugnaden samlet inn over 20 millioner kroner i skrivende stund. Pengene er øremerket til Røde Kors og Kirkens Nødhjelp. Dette er viktige penger, som ikke bare hjelper nå, men som hjelper fremover.

– I løpet av noen sekunder raste Haiti sammen. Det tar år å bygge opp dette. Også når dette forsvinner fra avisoverskriftene, fortalte generalsekretær i Røde Kors, Børge Brende til et fullsatt Operahus. Han snakket også om hvordan det var å være i Haiti, se lidelsene, de foreldreløse barna. Brende har blant annet hjulpet den Haitianske jenta Fabi. Et familieløst barn, som ikke hadde fått legebehandling på fem dager, mens kjeven var knekt på to steder. De sterke bildene av henne gjorde et inntrykk på alle i salen.

Galgenhumor

Dugnaden har blitt kastet sammen i hui og hast, men alt i alt gikk det knikefritt for seg. Noe opphold ble det, men det taklet artistene bra.

– Har jeg på meg lipgloss? Det er utrolig viktig i kveld, sa Elisabeth Andreassen med glimt i øyet, mens bandet tok den siste lydsjekken. Noe som løsnet opp den melankolske stemningen i salen. Også barndomsheltene Knudsen og Ludvigsen kom med det underliggende budskapet at man må holde humøret oppe selv i triste tider, ved å komme inn med pianoslips og vest, fremføre «Kanskje kommer kongen?», spøke litt med kronprinsen som satt i salen, og gå av scenen.

Ole Paus og resten av artistnorge fremførte støttesangen Den Stilleste Timen. Foto: Jaran G. Stenstad

Stille time

Det hele var en sterk, men også litt klisjéfylt dugnad. Kvelden ble avsluttet med støttesangen «Den stilleste timen», fremført artistnorge, med låtskriver og forsanger Ole Paus i front. Publikum ga stående applaus og det ble spilt et ekstranummer med improviserte gitarsoloer. I en massesuggesjon klappet alle takt og sang med, som gudstjeneste i en amerikansk gospelfilm. Stemningen var utrolig, men også surrealistisk. For mens man sto der og smilte og klappet i takt, dukker plutselig bildene av Fabi opp i hodet, og man tenker: «hva faen er det jeg klapper for?»