Det går alltids et tog

Men ikke overalt. I Namsos har det ikke gått tog siden 1979. Det går to busser. En på langs igjennom byen og en på tvers. De går mandag til lørdag, fram til klokka seks. De har åtte bussjåfører. Bussen er full to ganger i året.

Det er langt fra Namsos til Oslo. Her finnes det et bredt kollektivtilbud, med tog, trikk, buss og t-bane. Du kan reise hvor du vil i hele byen, nesten hele døgnet. Her er kollektivtilbudet så å si perfekt.

Eller er det perfekt? Slik som folk klager skulle man ikke tro det.

Det er billigere å reise kollektivt i Oslo. Du kan fint komme deg igjennom byen for 26 kr. Men du trenger egentlig ikke å betale heller. Her er tilliten stor, og ingen sjekker om du betaler. Så da gjør ingen det heller. Det gjelder bare å passe seg for menn med små skilt og et ønske om bonus.

På togskinnene i Namsos går det bare en dresin. Man vet aldri når den kommer. Bjarne Brøndbo er sjåfør. I storbyen er de veldig presise. Toget kommer alltid når det skal, og gjerne også litt før, for mange er ofte for sent. Det er så vanlig at den er tidsnok at folk går av skaftet hvis den er to minutter sen.

I Oslo sitter fremmede sammen på toget. Intimt og koselig. Ler og prater oppstemt om solskinn og sommertid. En mann i stresskoffert slår takten i en sang om den fine kollektivtrafikken. Folk virker nesten skuffet når de går av.

Å reise kollektivt i storbyen må jo være perfekt. Så hvorfor klager folk alltid? På grunn av solslyng og snå på skinnene? På grunn av overfylte vogner? Eller vil de bare ikke at det skal være positivt å reise kollektivt?

Neste gang du sitter fast en sen kveld, med signalfeil og proppfull vogn, tenk på at i Namsos, der kommer det ikke noe buss før i morgen.