Upubliserte eksamener fra tusenvis av studenter brukes uten deres samtykke i plagiatkontroll. Foto: Sebastian Jacobsen.
Plagiatsystemer brukes uten tilstrekkelig juridisk grunnlag
Flere jurister mener at plagiatkontrollsystemet i høyere utdanning kan bryte med menneskerettigheter.
Onsdag, 15 mai, 2024 - 12:57
Universiteter og høyskoler i Norge laster opp oppgaver og eksamener fra studenter, og gjenbruker dem i plagiatkontroller uten deres tillatelse.
Det har møtt motstand fra flere juristenen Magnus Vyrje og Ida Thorsrud. For uten studentenes tillatelse kan det være brudd på både personvern, opphavsrett og åndsverkslov. Nå sier jusprofessor Malcolm Langford at universitetenes bruk av plagiatkontrollen også kan være et menneskerettighetsbrudd.
En problemstilling for retten
– Er det dekning for å vurdere plagiatkontrollen som et menneskerettighetsbrudd?
– Ja, svarer jusprofessoren.
Han mener at plagiatkontrollsystemet kan stilles for retten på bakgrunn av en av FNs menneskerettighetskonvensjoner; Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, og peker på artikkel 15c.
– Artikken sier at man skal kunne nyte godt av beskyttelsen av de åndelige og materielle interesser som har sitt utspring i en vitenskapelig, litterær eller økonomisk produksjon som han er opphavsmann til, sier Langford.
Det betyr at ingen kan bruke et verk som en musiker, en kunstner, eller en student har skapt uten skaperens samtykke - uavhengig om det er en eksamensbesvarelse eller et maleri.
Bruker noen et slikt verk uten skaperens samtykke, så er det et brudd på denne artikkelen, og dermed et brudd på menneskerettighetene.
Uvitende studenter
Andrine Nilsen (23), Karen Sennels (23) og Martine Berget (23) studerer alle grunnskolelærer ved OsloMet.
Ingen av jentene kan huske at de noen gang har blitt spurt om det er greit at deres eksamensoppgaver brukes i plagiatkontroll opp mot andres oppgaver. De kan ikke huske at de har gitt samtykke.
– Jeg har ikke merket det, nei, sier Berget.
De er ikke klar over dette kan bety mulige rettighetsbrudd.
– Oi, det visste jeg ikke, sier Sennels.
Hun legger til at universitetet burde si ifra om dette, og at det å bruke studenters oppgaver på den måten, ikke føles riktig.
– Det er ikke greit at plagiatkontrollen måler studenters oppgaver opp mot andres arbeid, fortsetter Nilsen.
– Eksamensbesvarelser er personvernsopplysninger
– Verken universitetene eller plagiatkontrollsystemet Sikt har behandlingsgrunnlag for å behandle personopplysninger, sier jurist Ida Thorsrud.
Hun skrev i februar i år en kronikk om plagiatkontrollsystemets brudd på personvernet.
Ifølge Thorsrud er definisjonen på en personopplysning at du kan identifisere en enkeltperson ut ifra en opplysning. Videre peker hun på Nowak-dommen fra 2017 som sier at en eksamensbesvarelse er en slik personopplysning.
Krever samtykke
– Det er en tydelig kobling mellom eksamensbesvarelser og elevene som har skrevet dem. Universitetene behøver derfor samtykke fra studentene for å kunne bruke dem i plagiatkontroll, sier Thorsrud.
Men dette samtykke må være frivillig hvis plagiatkontrollen skal være lovlig ifølge Thorsrud.
– Studentene må ha mulighet til å samtykke. Og hvis studentene ikke kan si nei, kan det ikke regnes som et samtykke, forklarer Thorsrud.
– Kritikkverdig
Thorsrud mistenker at da norske universiteter satt i bruk plagiatsystemet i 2016, var ikke hensyn til personvern en del av vurderingen.
– Universitetene har ikke informert studentene sine godt nok, og det er svært kritikkverdig.
Videre forteller Thorsrud at dersom universitetene bruker eksamensbesvarelser til ulovlig sensur, er terskelen lav for å bruke den samme informasjonen til andre ting.
– Det som kan skje når du bruker personopplysninger uten behandlingsgrunnlag til plagiatkontroll, er at man bruker eksamensbesvarelser til andre forhold. For eksempel å videreutvikle en kunstig intelligens (KI), sier hun.
– Rettighetsbrudd
– Kan plagiatkontrollsystemet stride mot menneskerettighetserklæringen artikkel 27b?
– Det kan ses i sammenheng med immaterielle rettigheter som åndsverksloven, sier Thorsrud. Hun sikter til advokat Magnus Vyrjes artikkel i Khrono. Videre fastslår hun at det kan være snakk om menneskerettighetsbrudd, om det Vyrje skriver stemmer.
Hun er også enig med Malcolm Langford i at rettighetsbruddet kan ses i sammenheng med artikkel 15c ØSK-konvensjonen.
Thorsrud mener uansett at studenter bør få erstatning for det rettighetsbruddet de blir utsatt for.
Etter hennes mening burde universitetene som laster opp studentenes besvarelser i plagiatkontrollsystemet mota en bot, og at det i seg selv vil være en god erstatning for studentene, mener hun.
Samarbeid med Sikt
Alle de 27 universitetene i Norge bruker plagiatkontrollprogramvaren Uoriginal fra det amerikanske selskapet Turnitin. Universitetene har avtaler direkte med Turnitin for å få tilgang til programvaren.
De laster opp eksamensbesvarelser til Turnitins databaser for å gjennomføre plagiatkontroll. Også upubliserte eksamensbesvarelser lagres her.
I tillegg samarbeider universitetene med forvaltningsorganet Sikt, som utfører juridiske vurderinger på deres vegne og er underlagt kunnskapsdepartementet.
– Vi har ikke identifisert et unntak fra åndsverkloven
Sikt ble i etterkant av kronikkene på Khrono bedt om å gjøre en juridisk vurdering av det omtalte bruddet av åndsverkloven.
– Vi har ikke identifisert et unntak fra åndsverkloven, og det er i liten grad klare avtaler mellom utdanningsinstitusjonene og studentene om bruk av studentenes innleveringer, skriver Sikt i saksbehandlingspapirene som Journalen har fått innsyn i.
Deres vurdering er at loven må tilpasses for å unngå at plagiatkontrollen er et brudd.
– Vår foreløpige vurdering at det beste på lang sikt vil være å få på plass en egnet lovhjemmel, skriver Sikt i sin juridiske vurdering.
Amerikansk selskap tjener på studentene
Universitetene har egne avtaler med det amerikanske selskapet Turnitin LLC. De er eieren av plagiatkontrollen Uoriginal, som de fleste universitetene i Norge bruker.
Det er med andre ord et amerikansk selskap som tjener på norske studenters upubliserte eksamener.
Journalen har spurt NTNU og OsloMet om hvor mye de betaler for tjenesten, men ingen har foreløpig gitt noen kommentar. Men tar man utgangspunkt i Turnitin sine priser fra 2012, med en pris på omtrent. to dollar per student, kan man anslå at OsloMet betaler over 300 000 kroner i året for tjenesten.
I tillegg kommer en kostnad til Sikt. I en e-post til Journalen skriver Sikt at de til sammen fakturerer 27 universiteter for litt over en million kroner.
Universitetenes ansvar
Langford forklarer at det er universitetene som er ansvarlige, dersom det kommer frem at plagiatsystemet er et brudd på menneskerettighetene.
– Om universitetene kjøper et program og trener det opp, så er det de selv som sitter med ansvaret.
– Så lenge universitetene ikke selger studentenes personopplysninger videre, er ikke kompensasjon relevant, forteller Langford.
Han påpeker at plagiatkontroll til syvende og sist kommer alle til gode, fordi den lærer oss noe om rettferdighet, noe også studenter er veldig opptatt av.
– Vi har ikke tatt stilling til brudd
Universitetet i Sørøst-Norge opplyser i en e-post at de bruker plagiatkontrollsystemet sikt. Ved spørsmål om de vil fortsette å bruke plagiatkontrollen dersom det viser seg å være menneskerettighetsbrudd, svarer rektor Pia Bing-Jonsson følgende på vegne av universitetet:
– Vi har ikke tatt stilling til hva vi skulle gjort dersom det viser seg at plagiatkontrollen er et brudd på menneskerettighetene artikkel 27b
NTNU skriver i en e-post til Journalen at de informerer studentene sine om at alle besvarelser blir kontrollert for plagiat og at besvarelser som innleveres til sensur blir tilgjengelig for plagieringskontroll av andre studenters besvarelser.
– Etter vår oppfatning er det ikke nødvendig med noe spesifikt samtykke fra studentene i tillegg, skriver de.
OsloMet har brukt Sikt siden mars 2017 og skriver i en e-post til journalen at de ikke har innhentet samtykke til å bruke studentenes oppgaver i plagiatkontroll.
– Dersom det kommer frem at plagiatkontrollsystemet bryter med menneskerettigheten vil OsloMet vurdere hvilke ytterligere tiltak som må iverksettes for å sikre full overholdelse av både menneskerettighetene og opphavsrettslige beskyttelser, skriver Åshild Losnegard fra OsloMet i en epost.
Transpersoner får ikke den hjelpen de ønsker
Transpersoner får ikke den hjelpen de ønsker
Flere opplever at helsehjelpen til transpersoner i Norge er mangelful.
Sprengt bassengkapasitet og utrygge elever gjør svømmeopplæring på ungdomsskoler i Oslo krevende.
Ulik hjelp for dyslektikere
Ulik hjelp for dyslektikere
Utredningen og tilretteleggingen av dyslektikere i Stor-Oslo kan sammenlignes med bingo.
De usynlige pengene
De usynlige pengene
Norske fotballklubber tjener og bruker mer penger enn noen gang, men med nytt regelverk vet man ikke hvor mye som går til agenter.
Her er Oslos farligste skoleveier
Her er Oslos farligste skoleveier
Oslo er fylket hvor flest barn blir påkjørt. Ved Ila skole har de prøvd å advare om skoleveiene i flere år, men foreldrene mener kommunen ikke lytter.
Norsk psykiatri
Kritisk til ordninger i psykiatrien. Hevder de fleste får permisjon.
@twitter
facebook
YouTube
Instagram
Soundcloud