Det vanskelige valget

I mylderet av utdanninger er det lett å bli forvirret. I Norge kan man i dag velge mellom 1311 studieprogrammer ved høyere utdanningsinstitusjoner. Bare i år fikk man rundt hundre nye studietilbud. Men gir flere valgmuligheter større sjanse for å få jobb i ettertid?

Jungel av studievalg

- I dag virker unge mennesker mer usikre på studievalget sitt enn før.

Trude Kvamme Ekker har tjue års erfaring fra den private studieveiledningstjenesten Emmali og Ekker. Hun sier det er en tendens at flere søker privat studierådgiving.

- Mange unge synes det er vanskelig å velge. Økte valgmuligheter og jungelen av fagkombinasjoner skaper en frykt for å velge feil, og mange unge føler at de mister oversikten og blir usikre, sier hun.

Ekker forteller at de fleste som søker veiledning er opptatt av å ha en jobb å gå til etter at de er ferdig med studiene.

På disse sidene finnes råd: Studievalg, Karrierehuset, Samordna opptak

Sære fag

Studiealternativene spriker fra studier i molekylær gastronomi til akupunktur eller kosmologi. Bare ved Universitetet i Oslo (UiO) kan man velge mellom 3693 enkeltemner. Studere Bob Dylan, modal logikk, attisk prosa eller moderne dekadanseromaner? Nesten alt er mulig.

– Som Norges største universitet tilbyr UiO svært mange ulike emner innenfor et bredt spekter av fagområder, sier Kristin Fossum Stene, sjef ved seksjon for studentinformasjon og opptak. Hun understreker at fagene skal ha samfunnsmessig relevans.

– Eksempelvis setter emnet om Bob Dylan, hans forfatterskap og musikk inn i en større historisk, litterær og sosial sammenheng.

Hør hva studentene ved UiO sier om sine studievalg

Ulike karriereambisjoner

Ifølge kandidatundersøkelsen fra UiO i 2008 fikk 8 av 10 studenter relevant jobb etter studietiden. Valg av studieretning viste seg å være svært utslagsgivende for mulighetene for å få jobb.

Kari Nordseth, redaktør i karrieremagasinet Kaleidoskopet, forteller at bladet distribueres i stor skala blant studenter som har gode jobbmuligheter etter endte studier. Hun trekker frem NTNU i Trondheim, NHH i Bergen og BI i Oslo som eksempler på utdanningsinstitusjoner der magasinet har mange lesere. Men de har mindre distribusjon på studier der man oftere går til ledighet i arbeidslivet. Nordseth peker på humanistisk fakultet i Oslo (HF) som et av disse stedene. Studentene ved HF er de som kommer dårligst ut i UiOs kandidatundersøkelse.

- Undersøkelser fra ulike interesseorganisasjoner viser at studenter som i liten grad orienterer seg mot arbeidslivet etter studiene oftere blir arbeidsledige. Slik sett kan det være riktig at disse studentene i mindre grad leser karrieremagasinet. Her er det et viktig budskap å få frem til studentene. Det nytter å ta grep om egen karriere allerede i studietiden.